Digital helse

ARBEIDERPARTIET vil at Norge skal bli Europas ledende land innen e-helse i 2025. Dette vedtok partiet på sitt landsmøte. Visjonen er såpass dristig, luftig og provoserende på én og samme tid at partiet har fått betydelig oppmerksomhet om formuleringen.
I det dristige, eller visjonære, som Ap helt sikkert selv vil omtale dette som, ligger ambisjonen om å ikle seg den digitale ledertrøyen blant Europas helsenasjoner. Det er, for å si det mildt, en heftig ambisjon.
IFØLGE partiprogrammet skal målsettingen nås ved «betydelige investeringer» i sykehusenes infrastruktur, bevisstgjøring av ledere på alle nivåer og styrking av digital samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.
Utover pengeløftet vil Ap vurdere nye finansieringsformer – som et teknologifond – og partiet vil satse på et «tett samarbeid mellom offentlig og privat om utvikling av digitale tjenester og plattformer».
Hvis noen ikke skulle ha fått det med seg, er Aps overordnede målsetting for spesialisthelsetjenesten heller ikke visjonsløs: «Den offentlige norske helsetjenesten skal tilby behandling i verdensklasse».
PÅ et NHO-seminar om fremtiden for norsk helsenæring, i slutten av april, ledet undertegnende en debatt mellom Aps helsepolitiske talsperson Torgeir Micaelsen og Kristin Ørmen Johnsen fra Høyre. På spørsmål om hvordan vi kan vurdere om Norge er europaledende på digital helse i 2025 – forutsatt at
Ap kommer i regjering – smilte Micaelsen lurt – og medga at dette også var noe av poenget med målsettingen: Det er vanskelig å måle en slik ambisjon med høy grad av presisjon.
Så punkt tre – det provoserende – med visjonen: Vurderer man status for digitalisering av Helse-Norge per våren 2017, vil de fleste ansatte og brukere oppleve at vi har et stykke igjen for å nå toppen. For å si det forsiktig.
DE SISTE årene er eksemplene på digitale prosjekter som har mislyktes eller endt med milliardoverskridelser, blitt ganske mange. Den pågående IT-skandalen i Helse Sør-Øst bidrar til å svekke ansatte og folks tillit til styringsevnen av helsetjenesten.
I hverdagen sendes fortsatt henvisninger med posten. Faks og internkonvolutter benyttes ved mange sykehus. Helsepersonell forteller om utdaterte pc-er og annet digitalt utstyr.
HELSETJENESTEN er i en brytningstid, hvor gamle løsninger erstattes av nye. En del leger har i debatten etter Aps landsmøte påpekt flere negative bieffekter av ny helseteknologi. Det har vært legitime påpekninger.
Utviklingen lar seg imidlertid ikke stoppe, og norske leger må først og fremst bruke tiden sin på å se mulighetene i digitaliseringen.
Vi vil oppfordre fagpersoner til å interessere seg for ny teknologi, og aller helst bidra til at digitale løsninger fornyer og forbedrer både diagnostikk og behandling. Tempoet og retningen for dette arbeidet kan ikke overlates til teknologene.
Det må forskes på hvilke digitale løsninger og tiltak som fungerer, slik at fellesskapet kan satse på det som virker best – særlig med et blikk for dem som har de største behovene.