Byråkratfestival

ARENDALSUKA 2022 er over. 1700 arrangementer over en hel uke samlet det som kan krype og gå av beslutningstakere og bransjeaktører. Et tettpakket fagprogram avløses av svett nettverksbygging og sosial omgang over overprisede kaffekopper og halvlitere.

Samtaler og diskusjoner om helsefeltets mange utfordringer utgjør en stor del av programmet i Arendal. Over 250 debatter har stått på programmet under helsefanen, og gjør uken i Arendal til en heseblesende og hektisk kamp mot klokka fem dager i strekk. Så er helsearbeidere vant til å løpe litt fortere, og rekke over litt mer, enn de fleste.

NETTOPP OMFANGET av debattfestivalen blir én av de store og vanskelige diskusjonene for programkomiteen fremover, og for bedriftene, foretakene og organisasjonene som er der. For tilbakemeldingene er tydelige: Byråkratfestivalen kan ikke bli større. Løsningen er ikke mer av alt, men mindre. Mer samarbeid om felles temaer og utfordringer, og færre debatter som konkurrerer om de samme folkene, den samme tiden, og som slår hverandre i hjel i velmenende engasjement. Da blir gjennomslaget også større.

Arendalsuka har diskusjoner og debatter som spenner over hele helsespekteret. Der ble det tegnet bilde av status og utfordringer, og gjort forsøk på å skissere løsninger som forhåpentligvis vil bidra til et mer effektivt og bedre helsevesen for pasientene.

OPTIMISMEN OG engasjementet er stort. Det samme er utfordringene. Og etter å ha hørt debatter om fastlegeordningen, sykehussituasjonen, e-helse, hvordan man raskere kan ta i bruk nye medisiner og behandlinger, om gründerarbeid med nye tekniske løsninger for å bedre pasienthverdagen, kan utfordringene oppsummeres i tre hovedtemaer: personellmangel, økonomi og strukturelle utfordringer.

DA NAV la frem den årlige bedriftsundersøkelsen i mai i år, viste den at Norge trenger 15.750 flere ansatte i helsesektoren. Vi mangler 6000 sykepleiere, 700 spesialsykepleiere og jord-mødre, 2600 helsefagarbeidere og 2600 i andre helseyrker.

I Arendal ble den kritiske mangelen på helsearbeidere løftet og debattert i flere sammenhenger. Frustrasjonen er stor over at det som har vært en varslet katastrofe ikke følges opp av beslutningstakerne, utover alvorlige miner og halve løfter i debatter.

Ofte ropes det etter mer penger, og deler av helsevesenet er opplagt grovt underfinansiert.Andre ganger er pengene der, men de brukes feil, eller er bundet opp og øremerket til andre prosjekter. Dette oppleves like frustrerende.

STRUKTURELLE utfordringer, der regler og systemisk praksis står i veien for å effektivisere arbeid eller samarbeid. Det kan være særnorske lover som stiller krav om ekstra dokumentasjon, eller den enkelte medarbeiders motvilje til å ta i bruk ny teknologi.

Det er også en faglig skepsis og mistenksomhet mot nytenking å spore i embetsverket, som oppleves som utfordrende. Som Jónas Einarsson i Radforsk investeringsstiftelse uttrykte det: «Det er fortatt skepsis i enkelte nivåer av byråkratiet mot samarbeid på tvers av fagmiljøer».

Når viljen til å samarbeide for å løse noen av de store utforingene helsesektoren står overfor er så stor, må rammeverket følge etter. Hvis ikke stopper utviklingen opp.

For er det én ting som oppsummerer den store bredden av helsediskusjoner i Arendal, er det likevel det store engasjementet og optimismen, og den urokkelige troen på at hverdagen kan bli bedre for pasienter og helsearbeidere.

Det trenger vi mer enn noen gang.