Budsjettnedturen

Forventingene og ønskene til hva finansministeren skal si om regjeringens pengepolitikk og statlige overføringer for det kommende året, kan aldri matches. Til det er behovene og ambisjonene altfor store. Og også i år kommer helsesektoren til å bli skuffet.

DET LIGGER veldig klare forventinger på bordet om at flere av krisene i helsesektoren «fikses», med kraftige løft og tydelige prioriteringer. Helseminister Ingvild Kjerkol har skapt høye forventinger om at fastlegekrisen skal få et løft ved å love «kraftfulle tiltak» i statsbudsjettet, mens skeptikerne er redde for at tiltakene først og fremst er organisatoriske, og ikke økonomiske.

Sykehusene blør penger og har et tilsynelatende endeløst behov for bedre – og mer – finansiering. Samtidig planlegges det å bygge nye sykehus for nær 100 milliarder kroner de nærmeste tiårene.

«NORSK HELSETJENESTE står ved et veiskille», er den alvorlige oppsummeringen fra legepresident Anne Karin Rime når hun skal si noe om hvilke forventinger legene har til årets budsjettfremleggelse. «Dersom regjeringen leverer et kuttbudsjett på helse, kan det sende tjenesten ut i en dyp kapasitetskrise, med uante konsekvenser for pasientbehandling og pasientsikkerhet», er legepresidentens vurdering.

Men dette kan fort bli en realitet.

DET ER over 360.000 sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og sosialtjenester, jamfør SSB-tall fra mars 2022. Tar man med ansatte med en annen utdanning, som utfører andre oppgaver i sektoren, er tallet betydelig større.

Men dette er ikke nok. For i år er det andre kriser som oppleves som større.

Strømkrisen føles tettere på kroppen hos hver enkelt innbygger, enn fastlegekrisen eller sykehuskrisen gjør. Selv om staten netto sitter igjen med mer enn utgiftene til strømstøtten til private og næringsdrivende, må utgiftene inn på et budsjett som regjeringen har bebudet blir stramt.

DE SISTE ukers utvikling i den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa tvinger frem et løft på forsvarsbudsjettet. Dette er de politiske kommentatorene enige om. Mer penger ett sted, betyr mindre penger et annet.

For både finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har vært klare på at det blir et historisk stramt statsbudsjett for å stagge prisveksten og holde renten nede, selv om flere økonomer mener at tiltakene kommer for sent.

UANSETT BLIR 6. oktober en nedtur.

Budsjettlekkasje: Vil endre fastlegefinansiering – men ikke før mai: – Må utredes