AD-makten

I OPPOSISJON skulle stortingsrepresentant Bent Høie (H) legge ned de regionale helseforetakene (RHF-ene). De representerte en form for udemokratisk styring, omtalt av Høie selv som «glavalag» og «ansiktsløse byråkrater». I posisjon bestemte helseminister Bent Høie seg for å beholde mellomnivået.
Statsråden og de fire administrerende direktørene (AD) har hatt god tid til å bli kjent. Regiondirektørene har opparbeidet seg en betydelig maktbase siden Høie tiltrådte i 2013: Cathrine Lofthus (Sør-Øst), Stig Slørdahl (Midt), Herlof Nilssen (Vest) og Lars Vorland (Nord) styrer hver sin helseregion, med den innflytelse og påvirkning som dette innebærer. Men trolig har de fire en vel så sterk makt som gruppe og kollegium.
AD-ENE fatter viktige prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten gjennom organet Beslutningsforum. Hvilke nye legemidler og metoder som skal innføres – og hva vi skal si nei til – er avgjørelser som gir betydelig ansvar og makt. De fire møtes også i egne møter bak lukkede dører. I de såkalte AD-møtene må man forvente at vanskelige saker diskuteres – og at standpunkter samkjøres. Sannsynligvis snakker man også om sitt forhold til statsråden.
Det er grunn til å lytte når en av de fire AD-ene ytrer seg utover generelle ordelag om utford-ringer og muligheter for helsetjenesten. Når de mener noe politisk, blir det spesielt inter-
essant.
UNDER vårmøtet til Overlegeforeningen og Yngre legers forening i Bergen i forrige uke, presenterte Herlof Nilssen, direktør i Helse Vest RHF og styreleder i Spekter, tall som viser hvordan regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE) har svekket regionenes – og således sykehusenes – økonomi siden effektiviseringskravet trådte i kraft i 2015. ABE-reformen skulle skjerme pasientbehandlingen, ifølge regjeringen. Men realiteten er en annen, fortalte Nilssen fra talerstolen: Bare i Helse Vest er 251 millioner kroner «tapt» – for hele landet er tallet 1,3 milliarder kroner.
Det er ikke første gang at Nilssen utfordrer den politiske makten. 13. november 2013 – bare to måneder etter den blå valgseieren – ble Helse Vest-sjefen sitert på følgende i et intervju med NRK Sogn og Fjordane: «Den nye regjeringen kommer ikke til å legge ned de regionale helseforetakene».
HERLOF NILSSEN fikk rett. Når han nå kaster seg inn i den helsepolitiske debatten, er det kanskje ikke med spektakulære uttalelser. De fleste som har stetoskopet på i sykehusene, vil støtte følgende kritikk av regjeringens effektiviseringskrav: «Akkurat nå synes jeg at det går litt for fort, og da kan systemet krasje». Nilssen er imidlertid ingen hvem som helst i Sykehus-Norge.
Når han også velger legenes fremste tillitsvalgte som mottaker for kritikken – og sågar deres arena – kan den ikke forstås som noe annet enn at smertegrensen er nådd ved norske sykehus.
Uttalelsene hans kan heller ikke tolkes som annet enn en bredside mot regjeringens politikk. Helse Vest-sjefen vet hva han sier – og hvem han snakker til. Helseminister Bent Høie bekrefter at Nilssen har fremmet tilsvarende synspunkter internt, men virker bare sånn passe fornøyd med at Helse Vest-sjefen nå tar dem ut i det offentlige rom.
FORHOLDET mellom AD-ene og statsråden synes tett, godt og tillitsfullt. Både Høie og Nilssen vet at det går en grense for hvor sterk kritikk en AD kan fremme mot den til enhver tid sittende helseminister. Foreløpig synes Høie å mene at Helse Vest-sjefen befinner seg innenfor.
I motsetning til hvordan tidligere helseministre fra Ap fylte rollen som øverste sjef i foretaksmodellen, har Høie tatt ansvaret i krevende saker – og ikke skjøvet RHF-ene foran seg. Samtidig har han overlatt mye makt til representanter for det som før 2013 var «glavalaget». Jo lenger Høie har sittet med helsemakten, desto tettere har forholdet blitt til AD-direktørene i våre fire regioner.
Helseministeren har selv blitt en slags «Super-direktør» for Helse-Norge.