Kloke helsevalg

MODERNE medisin gir fantastiske muligheter for bedre diagnostikk og behandling. Nye legemidler og medisinskteknisk utstyr har de siste årene forbedret pasientenes muligheter til å overleve alvorlig sykdom – og leve bedre med kroniske lidelser.
Med de økte mulighetene løper vi også en risiko for å trå feil. Persontilpasset medisin, gentester og kostbare legemidler gir også større krav til presisjonsnivå, kunnskap og klokskap rundt diagnostikk og behandling.

Gjør helsetjenesten feil i bruken av disse potente virkemidlene, kan konsekvensene bli fatale. Ved OUS feiltolket man for eksempel prøvesvarene etter en gentest, og 21 kvinner fikk feilaktig fjernet bryst og/eller eggstokker.
13. MARS er startskudd for den internasjonale «Choosing Wisely»-kampanjen i Norge. Forskere fra kampanjene i USA, Canada, Nederland og Storbritannia vil foredra om temaer som overdiagnostikk og overbehandling. Bak konferansen i Oslo står Legeforeningen og de fagmedisinske foreningene.
Målet med den norske versjonen «kloke valg», er at helsetjenesten skal begrense bruken av unødvendig og i verste fall skadelig, medisinsk diagnostikk og inngrep.
Ingen kan påstå at Den norske legeforening har vært på framfoten i dette spørsmålet. Daværende president Hege Gjessing skrev i Tidsskriftet i mars 2014 at «Overbehandlingsdiskusjonen er over oss. Det har blitt hevdet at overbehandling er mer skadelig for den norske befolkning enn underbehandling. Budskapet gjør meg bekymret, fordi det ligger en negativ antydning om lemfeldig arbeid i det».
I DAG – fire år senere – er de faglige foreningene i Legeforeningen i gang med prosesser som skal identifisere hvilke medisinske tiltak som bør begrenses, eller kuttes ut. De siste årene har det blitt godt dokumentert hvordan over- og underforbruk av helsetjenester truer målet om likeverdig behandling – ikke minst gjennom flere helseatlas.
Det er neppe bare lemfeldig arbeid i klinikkene som bidrar til for mye over- og underbehandling. Politikere, kommersielle interesser og pasientorganisasjonene driver utviklingen i retning av «mer medisin». Det samme gjør finansieringssystemene i både primær- og spesialisthelsetjenesten.
De faglige foreningene i Legeforeningen kan spille en viktig rolle for færre unødvendige tester og inngrep. Beslutningsforum for nye metoder skulle opprinnelig diskutere både hvilke nye tiltak helsetjenesten skulle innføre – og hva man skulle slutte med. Men antallet nye legemidler har vært så stort at sistnevnte ambisjon har blitt lagt på is. Nasjonalt råd for kvalitet i helsetjenesten – som ofte diskuterte denne typen prioriteringsspørsmål – ble lagt ned fra nyttår. Behovet for både arenaer og aktører som diskuterer overdiagnostikk, er derfor påtakelig.
Samtidig må helsetjenesten være åpen og imøtekommende for alle som frykter at man er syke – eller trenger hjelp. Middelaldrende menn er fortsatt ikke supermenn. Føflekker som endrer form eller farge betyr at lege må oppsøkes.

Konsekvensen av kampanjen må ikke bli at potensiell alvorlig sykdom overses ved at pasientene ikke oppsøker lege. Det er en viktig og krevende oppgave å skolere befolkningen i når man skal oppsøke helsehjelp. Folk må ta ansvar for egen helse, men Dr. Google kan aldri erstatte det fysiske besøket på legekontoret.
DET er selvsagt langt mellom genskandalen ved OUS – som er feilbehandling – og en «ekstra» blodprøve på fastlegekontoret. Likevel er det slik – som lege og tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) hevdet – at «alt henger sammen med alt» også på dette området.
Helsetjenesten må digitaliseres, vi trenger bedre data og vi må vite – ikke tro – hvordan det går med behandlingen av pasienter som får ny diagnostikk og kostbare legemidler. Skal vi ha råd til å gi den beste behandlingen til dem som trenger det, må vi slutte å behandle dem som ikke har nytte av den.