Lavere krav til utdanningen løser ikke problemet med rekruttering av farmasøyter

I Apotekforeningens høringsinnspill til NOU 2023: 4 Tid for handling foreslås det å etablere nett- og samlingsbaserte deltidsstudier i farmasi. Hensikten er å rekruttere apotekteknikere til å bli farmasøyter i distriktet der de har lokal tilhørighet. Forslaget kommer ikke fra et samlet utdanningsmiljø eller fra profesjonsforeningen, så her gis en alternativ vurdering.

Apotekdekningen er like god i de sentrale som i de minst sentrale strøk. Studiestedene har god geografisk fordeling med dobbelt så mange kvalifiserte søkere som det er studieplasser. Farmasøytmangel er jevnt fordelt og skyldes per i dag overetablering av apotek. Rekruttering blant en gruppe der de fleste i utgangspunktet mangler kvalifikasjonene til studiestart gagner kanskje dem som ønsker å etablere apotek og én utdanningsinstitusjon som strever med attraktiviteten.

Bakteppe fullt av utfordringer

Vi har en gammel uforløst situasjon når det gjelder profesjonsutdanningen, som er EU-regulert og krever minst fem år heltidsstudier med definert innhold.

Kortere høyskoleutdanning skulle heves på samme nivå og innlemmes i den. Profesjonsstudiet skulle så deles opp.

Denne prosessen, kalt 3+2, og vedtatt av regjeringen gikk dessverre av skinnene allerede helt fra start. UiT var eneste universitet til å dele opp studiet, men senket opptakskravene.

Uventet og uten konsensus, en kardinalsynd for en profesjonsutdanning. UiO og UiB har for ti år siden forståelig nok trukket seg fra prosessen med ulik argumentasjon. Prosessen har havarert og dens mål ble ikke oppnådd.

Bachelorutdanningene mangler insentiv, vilje og forutsetninger til å legge seg på samme nivå som integrert master. Lavere opptakskrav for bachelor og en ny karakterterskel for å komme inn på master betyr at bachelorstudiene ikke engang er tiltenkt profesjonens kvalitetskrav. Når studenter med bestått bachelor ikke kan komme videre på sitt mest naturlige læringsløp ryker et hovedargument for oppdelingen. Disse forhold skader profesjonen og er uverdig dem som starter sitt studieløp med en bachelor. Det dårlige kompromisset burde aldri blitt godtatt. Tilbakemeldinger fra utlandet om bachelorutdanningens kvalitet er da også betenkelige.

Farmasøyter trengs innen forskning, undervisning, forvaltning, legemiddelproduksjon og -utvikling. Vi ligger svært langt bak våre naboland med de to siste. Utdanningen skal ikke utelukkende være apotekfokusert, selv om det er apoteksektoren som per i dag sysselsetter flest farmasøyter.

Et sømløst og samlende læringsløp istedenfor brevkurs

Viktigst er selvsagt hva som kommer ut av utdanningen, men det bestemmes også av hva som går inn i den. Vi må avslutte den årelange dissens om opptakskrav. Kunnskapsdepartementet må her ta ansvar for den mislykkede prosessen det selv har satt i gang i sin tid. Finansiering av et nytt studieopplegg som skal rekruttere blant en gruppe der de fleste mangler kvalifikasjoner til studiestart er feil vei å gå nå. Det minste universitetsmiljø som allerede scorer svakest på inntakskvalitet bør ikke lede an i et slikt opplegg. Det ville garantert medføre en ny glidning av en ujevn standard.

Bachelor-delen av studiet bør styrkes og i likhet med integrert master få full realfagsfordypning som opptakskrav. Fullført grad bør deretter gi rett til en terskelløs fortsettelse til master slik at farmasistuderende ikke lenger er avskåret fra en vesentlig del av sitt utdanningsløp.

Ingen oppgitte interessekonflikter