HJEMLER: De som får disse hjemlene får ikke bare rett til å ta imot henvisninger og sende regningen til det offentlige, de får også et driftstilskudd som kan være på 1-2 millioner i året før man har behandlet et eneste pasient, skriver Andreas Edenberg. Illustrasjonsfoto: Thinkstock Foto:

La alle eller ingen få være avtalespesialister

Driftstilskuddet skaper en situasjon der helseforetakene konkurrerer med seg selv.

Publisert
Andreas Edenberg
Andreas Edenberg

NÅR MAN STARTER som lege på sykehus hører man om såkalte hjemler, men de fleste har ingen anelse om hva det innebærer. Det blir ofte forbundet med ØNH, hud- eller øyeleger. 

Hva er egentlig en avtalespesialist og hvorfor har vi det? En avtalespesialist er en lege som får lov til å ta imot henvisninger og gjøre enkelte prosedyrer og sende regningen til det offentlige. De har en såkalt driftsavtale med det lokale helseforetaket. Akkurat som et sykehus får de en gitt refusjon for å gjøre for eksempel en koloskopi eller en kataraktoperasjon. For mange yngre leger høres dette litt kjedelig ut. Helt til de forstår økonomien i det.

Avtalespesialister er de best betalte offentlige legestillingene i Norge. Noen har opp mot 10 millioner kroner i året i driftsinntekter. Ja, de har noen utgifter som kanskje en lønnet assistent og utstyr, men økonomien er fortsatt astronomisk sammenlignet med hva de fleste overleger på sykehus kan skilte med. Så hvem avgjør hvem som kan bli avtalespesialist? Det er det regionale helseforetaket som deler ut disse hjemlene til å drive som avtalespesialister. De som får disse hjemlene får ikke bare rett til å ta imot henvisninger og sende regningen til det offentlige, de får også et driftstilskudd som kan være på 1-2 millioner i året før man har behandlet én eneste pasient. Forstå det den som kan. Man forteller noen leger at de kan starte for seg selv og tjene 3-8 millioner i året. På toppen av det vil det regionale helseforetaket gi deg 2 millioner i driftstilskudd så du har til salt i maten.

Spør man de som i dag er avtalespesialister om ordningen er bra blir det litt som å spørre bukken med hodet ned i havresekken om sekken burde bli stående.

UNØDVENDIG. Så hvorfor har vi disse avtalespesialistene? Trenger vi dem? Nei, selvsagt ikke. Spør man de som i dag er avtalespesialister om ordningen er bra, blir det litt som å spørre bukken med hodet ned i havresekken om sekken burde bli stående. Man kan umulig forvente et seriøst svar. Går man inn på helsenorge.no kan man få en oversikt over hvem som er avtalespesialister. I noen spesialiteter finnes det få, andre ekstremt mange. I Helse Sør-øst finnes det f.eks 3 avtalespesialister i generell kirurgi. Innen en annen spesialitet finnes det 113. Hvem bestemmer hvilke spesialiteter som skal ha avtalespesialister? Det er en gåte hvordan helseforetakene bestemmer hvilke spesialiteter og hvor mange som skal bli avtalespesialister. I noen regioner er det langt flere, mens noen spesialiteter kun eksisterer som avtalespesialister i enkelte deler av landet.

Ironisk nok er det en betydelig kompetanseflukt fra spesialiserte sykehusavdelinger fra for eksempel Oslo universitetssykehus. Hvorfor det? Fordi alle spesialister med noen års erfaring blir avtalespesialister. Hvem lønner avtalespesialistene? Helse Sør-Øst. Hvor mye mer tjener en avtalespesialist enn en overlege på sykehus? Kanskje 3-5 ganger så mye.

Det samme helseforetaket som eier sykehusavdelingene som mister alle med erfaring. Med andre ord – Helse Sør-Øst, landets største helseforetak, konkurrerer med seg selv.

Er det et alternativ?

SE TIL ISLAND. På Island har man valgt en annen tilnærming. Der får alle være avtalespesialister. Med én stor forskjell. Ingen får driftstilskudd. Med andre ord kan alle spesialister som vil, sette opp en privatklinikk og ta imot henvisninger fra det offentlige. Vil dette bety at alle spesialister på sykehus slutter umiddelbart for å starte privat? Nei, selvsagt ikke. Det er ressurskrevende å starte for seg selv, og de færreste som ikke allerede er etablert vil klare det. 

Er det et distriktshensyn? Et typisk argument her vil være at de ikke kommer til å finnes ØNH, øye- eller hudleger i distriktene uten avtalespesialister. Dette er tull. De fleste sykehus i Norge som videresender henvisninger til private spesialister ønsker selvsagt å bruke lokale, slik at dette vil regulere seg selv. 

Med null driftstilskudd og noe høyere refusjon vil det være svært enkelt for noen aktører å drive privat i nærheten av de fleste sykehus. I realiteten vil dette innebære en styrking av det offentlige fordi mange sykehusavdelinger lettere vil beholde kompetanse. Og det aller viktigste – du får en fri markedskonkurranse. I dag finansierer det offentlige helsevesenet selv den største private aktøren i en bisarr konkurranse med seg selv.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS