- Kvinners piller er menns ulykke
- Kvinneperspektivet preger behandlingen av depresjoner - til ulempe for menn, hevder overlege dr. med. Lars Tanum ved psykofarmakologisk avdeling, Diakonhjemmets sykehus. Han mener nyere forskning knuser mange av mytene om kjønn og depresjoner.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Depresjoner diagnostiseres ut fra kvinners erfaringer og behandles på en måte som passer kvinner best. Stikk i strid med rådende oppfatninger er trolig like mange menn som kvinner deprimert, men de går sjeldnere til lege og blir ikke like ofte fanget opp, sier overlege Tanum.
Han opplever at menns symptomer ved depresjon er dårlig kjent på tross av at mennene oftere blir suicidale og dramatisk syke før de kommer under behandling.
Kjønnsforskjeller
Lars Tanum tok i desember den medisinske doktorgrad på en avhandling om psykosomatikk. Kjønnsforskjeller ved psykosomatisk sykdom var tema for en av prøveforelesningene. - Forskjellene er like store ved depresjoner. Dessverre er mye av forskningen dårlig kjent. Oppdate-ring gjør leger i stand til å oppdage depresjonene raskere. Kommer vi tidlig til med behandling, hindrer vi at hjernen degenereres som følge av depresjonen, sier Tanum. Som en hjerneskade
Et annet spørsmål er om antidepressiva også kan reparere kognitive arr etter depresjoner. - Vi har allerede holdepunkter for at SSRI kan reparere skadene. Foreløpige rapporter tyder imidlertid på at jo lengre en depresjon har vart, desto vanskeligere er det å reparere. Tyve år med depresjon kan faktisk gi en liten hjerneskade i form av dårligere kognitiv kapasitet. Dette viser hvor viktig det er å gjøre folk hurtig friske igjen. Tanum peker på endret nivå av cortison og nevropeptider som mulige årsaker til degenerasjonen. Ved depresjon og langvarig stress endres konsentrasjonen av disse stoffene i kroppen, noe som hindrer hjernens eget vedlikehold. Resultatet blir en langsom degenerasjon av visse deler av hjernen, sier han. Bli en bedre depresjonsbehandler på 1, 2, 3: Her kan du lese psykofarmakologisk institutts oppskrift for leger som vil bli enda bedre depresjonsbehandlere. Diagnose: Finn de sinte mennene! - Gamle holdninger gjør at mange leger ikke finner de deprimerte mennene. I motsetning til kvinner mister ikke menn evnen til å bli sinte av depresjon. Tvert imot blir de ofte aggressive som følge av stor fortvilelse, sier overlege Lars Tanum. - Mye av kunnskapen om depresjoner er tuftet på kvinners symptomer. Slik er det fordi kvinner dominerer pasientgruppene som brukes til å gjøre diagnosene gyldige. Nye studier viser at menn og kvinner har forskjellige symptomer ved depresjoner. Resultatet er at legene ofte ikke skjønner hva en deprimert mann feiler. Ifølge Tanum er manglende evne til å føle sinne et typisk symptom på depresjon hos kvinner, som blir oppgitte og resignerte. Mestring på liv og død
- Slik er det ikke hos menn. Mange deprimerte menn blir aggressive og fortvilet fordi de føler hele sin eksistens truet. Det skyldes at de er oppdratt til å mestre og tåle, i den grad at det avgjør hele selvfølelsen. Menn som mister følelsen av å mestre, opplever dette som eksistensielt truende. Deprimerte menn trues derfor raskere enn kvinner av selvmord. Årsaken til dette har hittil vært lite kjent. En annen kjønnsforskjell viser seg i evnen til initiativ. - Deprimerte kvinner blir gjerne fort initiativløse, mens menn beholder initiativet langt ut i en depresjon. Fordi menn på død og liv skal mestre sin tilværelse, kjører de seg helt ned før de kommer under behandling. Det er grunnen til at menns depresjoner gjerne får en dramatisk form. Mens menns depresjoner lett oppleves katastrofale, har kvinner større toleranse for det å være deprimert. Å mestre tilværelsen har ikke samme eksistensielle betydning for kvinner. Går heller to mil
Denne forskjellen viser seg også hos friske, mener Tanum: - En kvinne som punkterer dekket på bilen, vil kunne si;- oops, jeg har visst punktert. Deretter ber hun andre om å hjelpe seg. Mannen derimot, lapper enten dekket selv, eller går to mil etter hjelp. Forskjeller mellom ulike mannskulturer er imidlertid store. En deprimert veiarbeider fra Brumunddal vil gjerne ha andre symptomer enn en jevnaldrende akademiker på Frogner som liker å drikke cappuchino og lese Aftenposten. Forskjellen mellom enkeltindivider er dessuten større enn forskjellen mellom kjønnene. - Alle symptomer er vel ikke ulike? Tanum presiserer at flere av de velkjente depressive symptomene er like for kjønnene. Det gjelder for eksempel dårlig søvn eller matlyst, og tap av glede, selvfølelse og interesser. - Generelt har kvinner lavere selvfølelse enn menn. De mister den også lettere, men tåler dette bedre enn menn. Hos menn er nedsatt seksuell drift et tidlig symptom, mens dette gjerne kommer senere hos kvinnene. Bivirkninger: Bruk blandet dose! - To antidepressiva i lav dose gir færre bivirkninger enn ett dosert høyt, ifølge Lars Tanum. - Dobbelbehandling er ikke bare effektivt, men også trygt, i motsetning til hva mange tror. Når SSRI i høy dose gir plagsomme bivirkninger, er det to muligheter: Enten bytte preparat, eller redusere dosen og legge til et noradrenergt middel. Stikk i strid med hva mange tror, gir en liten dose av to antidepressiva færre bivirkninger enn ett middel dosert høyt. På markedet er det nå flere midler som i større eller mindre grad kombinerer virkning på serotonin- og noradrenalinsystemet. Forsiktighet er en dyd
Pasienten kan ofte unngå bivirkninger dersom legen er forsiktig i starten: - Det beste er å starte med halvparten av anbefalt startdose. Da unngår man mange av bivirkningene. Etter et slikt varsomt anslag kan dosen trappes opp med tre dagers intervaller. La det ikke gå for lang tid før du øker, dersom effekten er dårlig, understreker Tanum. Det er ikke funnet kjønnsforskjeller i bivirkninger av nyere antidepressiva utenom dem man kan forvente ut ifra forskjeller i fysiologi og hormonbalanse, ifølge Tanum. Eksempler er urinretensjon hos menn og menstruasjonsforstyrrelser hos kvinner. Stimulerer alle organer
- De fleste bivirkningene ved bruk av nyere antidepressiva skyldes at medikamentene uspesifikt stimulerer alle organer. Uheldig nok stimulerer de fleste av medikamentene også de nervebanene som hemmer kjønnsorganene. Unntakene er midler som nefazodon, mianserin og mirtazepin, som har vært lansert som unntak i forhold til stimuleringen. - Felles for de tre midlene er at de blokkerer de serotonerge 5HT-reseptorene postsynapisk. Dermed unngår man den nervestimuleringen som ved andre antidepressiva kan forstyrre søvn, matlyst og seksualliv. Feilbehandling
- Kritikere hevder at SSRIene kan gi varige bivirkninger? - Det er riktig at et svært lite antall pasienter kan få irreversible plager på grunn av forstyrrelser i monoaminsystemet. Ofte dreier det seg om pasienter som underveis har hatt alarmerende bivirkninger, og hvor det antidepressive midlet skulle ha vært tatt vekk etter kort tid. Ny personlighet: Styrk de sårbare sinn! - Kvinner blir gjerne mer robuste og «coole» når de tar SSRI-preparater mot depresjon, konstaterer Lars Tanum. Det samme gjelder menn, men kvinner kan ofte vinne mer på behandlingen fordi de har en mer sårbar personlighet. - Alle SSRI-preparatene påvirker pasientens personlighet. Men deprimerte kvinner har best effekt fordi personligheten oftere enn hos menn er preget av en form for sårbarhet som vi kaller nevrotisisme. Mennesker med mye nevrotisisme blir lett engstelige og bekymret, og grubler over ting som er skjedd. I sosiale situasjoner skal det mindre til før de blir brakt ut av likevekt. Etterpå bruker de lengre tid enn andre på å gjenvinne balansen. En slik sårbarhet gjør mennesker av begge kjønn utsatt for depresjons- og angstlidelser. SSRI-behandlingen gjør pasienten mer robust og mindre påvirkelig. - Kall det gjerne «cool», sier Tanum. Blir modigere
Når pasienten slutter med medisinen, kommer de gamle trekkene i personligheten tilbake. - Ingen har så langt funnet at forandringene blir varige, men mange blir modigere etter behandlingen fordi de har erfart at verden går videre selv om de ikke engster seg så mye. SSRI-brukerne mestrer verden bedre, og da lærer de mer også, i en selvforsterkende prosess. At serotonerge midler påvirker personligheten, har vært kjent helt siden 1958. Tricycliske antidepressiva (TCA) endrer personligheten like mye som SSRI-ene. - Helt til det siste har dette vært lite med i debatten, fastslår Tanum. Østrogen og serotonin
I tillegg til personligheten bidrar også kjønnshormonene til at SSRI-ene virker best hos kvinner. - Østrogenet forsterker den antidepressive effekten til serotonin. Dette gjør SSRI-preparater særlig godt egnet for kvinner. Menn derimot, har ofte bedre effekt av noradrenerge midler. Forklaringen kan igjen ligge i hormonene, fordi testosteron forsterker effekten av noradrenalin. De noradrenerge midlene påvirker ikke personligheten i samme grad som SSRI. - Men SSRI er vel fortsatt førstehåndsmiddel, uansett kjønn? - Ja, i påvente av større studier. I ventetiden ber Tanum norske leger være raskere med å legge til et noradrenergt middel når SSRI virker dårlig hos en mann. Hos kvinner er det mer aktuelt å øke dosen. Opphav:
Lars Tanum tok i desember den medisinske doktorgrad på en avhandling om psykosomatikk. Kjønnsforskjeller ved psykosomatisk sykdom var tema for en av prøveforelesningene. - Forskjellene er like store ved depresjoner. Dessverre er mye av forskningen dårlig kjent. Oppdate-ring gjør leger i stand til å oppdage depresjonene raskere. Kommer vi tidlig til med behandling, hindrer vi at hjernen degenereres som følge av depresjonen, sier Tanum. Som en hjerneskade
Et annet spørsmål er om antidepressiva også kan reparere kognitive arr etter depresjoner. - Vi har allerede holdepunkter for at SSRI kan reparere skadene. Foreløpige rapporter tyder imidlertid på at jo lengre en depresjon har vart, desto vanskeligere er det å reparere. Tyve år med depresjon kan faktisk gi en liten hjerneskade i form av dårligere kognitiv kapasitet. Dette viser hvor viktig det er å gjøre folk hurtig friske igjen. Tanum peker på endret nivå av cortison og nevropeptider som mulige årsaker til degenerasjonen. Ved depresjon og langvarig stress endres konsentrasjonen av disse stoffene i kroppen, noe som hindrer hjernens eget vedlikehold. Resultatet blir en langsom degenerasjon av visse deler av hjernen, sier han. Bli en bedre depresjonsbehandler på 1, 2, 3: Her kan du lese psykofarmakologisk institutts oppskrift for leger som vil bli enda bedre depresjonsbehandlere. Diagnose: Finn de sinte mennene! - Gamle holdninger gjør at mange leger ikke finner de deprimerte mennene. I motsetning til kvinner mister ikke menn evnen til å bli sinte av depresjon. Tvert imot blir de ofte aggressive som følge av stor fortvilelse, sier overlege Lars Tanum. - Mye av kunnskapen om depresjoner er tuftet på kvinners symptomer. Slik er det fordi kvinner dominerer pasientgruppene som brukes til å gjøre diagnosene gyldige. Nye studier viser at menn og kvinner har forskjellige symptomer ved depresjoner. Resultatet er at legene ofte ikke skjønner hva en deprimert mann feiler. Ifølge Tanum er manglende evne til å føle sinne et typisk symptom på depresjon hos kvinner, som blir oppgitte og resignerte. Mestring på liv og død
- Slik er det ikke hos menn. Mange deprimerte menn blir aggressive og fortvilet fordi de føler hele sin eksistens truet. Det skyldes at de er oppdratt til å mestre og tåle, i den grad at det avgjør hele selvfølelsen. Menn som mister følelsen av å mestre, opplever dette som eksistensielt truende. Deprimerte menn trues derfor raskere enn kvinner av selvmord. Årsaken til dette har hittil vært lite kjent. En annen kjønnsforskjell viser seg i evnen til initiativ. - Deprimerte kvinner blir gjerne fort initiativløse, mens menn beholder initiativet langt ut i en depresjon. Fordi menn på død og liv skal mestre sin tilværelse, kjører de seg helt ned før de kommer under behandling. Det er grunnen til at menns depresjoner gjerne får en dramatisk form. Mens menns depresjoner lett oppleves katastrofale, har kvinner større toleranse for det å være deprimert. Å mestre tilværelsen har ikke samme eksistensielle betydning for kvinner. Går heller to mil
Denne forskjellen viser seg også hos friske, mener Tanum: - En kvinne som punkterer dekket på bilen, vil kunne si;- oops, jeg har visst punktert. Deretter ber hun andre om å hjelpe seg. Mannen derimot, lapper enten dekket selv, eller går to mil etter hjelp. Forskjeller mellom ulike mannskulturer er imidlertid store. En deprimert veiarbeider fra Brumunddal vil gjerne ha andre symptomer enn en jevnaldrende akademiker på Frogner som liker å drikke cappuchino og lese Aftenposten. Forskjellen mellom enkeltindivider er dessuten større enn forskjellen mellom kjønnene. - Alle symptomer er vel ikke ulike? Tanum presiserer at flere av de velkjente depressive symptomene er like for kjønnene. Det gjelder for eksempel dårlig søvn eller matlyst, og tap av glede, selvfølelse og interesser. - Generelt har kvinner lavere selvfølelse enn menn. De mister den også lettere, men tåler dette bedre enn menn. Hos menn er nedsatt seksuell drift et tidlig symptom, mens dette gjerne kommer senere hos kvinnene. Bivirkninger: Bruk blandet dose! - To antidepressiva i lav dose gir færre bivirkninger enn ett dosert høyt, ifølge Lars Tanum. - Dobbelbehandling er ikke bare effektivt, men også trygt, i motsetning til hva mange tror. Når SSRI i høy dose gir plagsomme bivirkninger, er det to muligheter: Enten bytte preparat, eller redusere dosen og legge til et noradrenergt middel. Stikk i strid med hva mange tror, gir en liten dose av to antidepressiva færre bivirkninger enn ett middel dosert høyt. På markedet er det nå flere midler som i større eller mindre grad kombinerer virkning på serotonin- og noradrenalinsystemet. Forsiktighet er en dyd
Pasienten kan ofte unngå bivirkninger dersom legen er forsiktig i starten: - Det beste er å starte med halvparten av anbefalt startdose. Da unngår man mange av bivirkningene. Etter et slikt varsomt anslag kan dosen trappes opp med tre dagers intervaller. La det ikke gå for lang tid før du øker, dersom effekten er dårlig, understreker Tanum. Det er ikke funnet kjønnsforskjeller i bivirkninger av nyere antidepressiva utenom dem man kan forvente ut ifra forskjeller i fysiologi og hormonbalanse, ifølge Tanum. Eksempler er urinretensjon hos menn og menstruasjonsforstyrrelser hos kvinner. Stimulerer alle organer
- De fleste bivirkningene ved bruk av nyere antidepressiva skyldes at medikamentene uspesifikt stimulerer alle organer. Uheldig nok stimulerer de fleste av medikamentene også de nervebanene som hemmer kjønnsorganene. Unntakene er midler som nefazodon, mianserin og mirtazepin, som har vært lansert som unntak i forhold til stimuleringen. - Felles for de tre midlene er at de blokkerer de serotonerge 5HT-reseptorene postsynapisk. Dermed unngår man den nervestimuleringen som ved andre antidepressiva kan forstyrre søvn, matlyst og seksualliv. Feilbehandling
- Kritikere hevder at SSRIene kan gi varige bivirkninger? - Det er riktig at et svært lite antall pasienter kan få irreversible plager på grunn av forstyrrelser i monoaminsystemet. Ofte dreier det seg om pasienter som underveis har hatt alarmerende bivirkninger, og hvor det antidepressive midlet skulle ha vært tatt vekk etter kort tid. Ny personlighet: Styrk de sårbare sinn! - Kvinner blir gjerne mer robuste og «coole» når de tar SSRI-preparater mot depresjon, konstaterer Lars Tanum. Det samme gjelder menn, men kvinner kan ofte vinne mer på behandlingen fordi de har en mer sårbar personlighet. - Alle SSRI-preparatene påvirker pasientens personlighet. Men deprimerte kvinner har best effekt fordi personligheten oftere enn hos menn er preget av en form for sårbarhet som vi kaller nevrotisisme. Mennesker med mye nevrotisisme blir lett engstelige og bekymret, og grubler over ting som er skjedd. I sosiale situasjoner skal det mindre til før de blir brakt ut av likevekt. Etterpå bruker de lengre tid enn andre på å gjenvinne balansen. En slik sårbarhet gjør mennesker av begge kjønn utsatt for depresjons- og angstlidelser. SSRI-behandlingen gjør pasienten mer robust og mindre påvirkelig. - Kall det gjerne «cool», sier Tanum. Blir modigere
Når pasienten slutter med medisinen, kommer de gamle trekkene i personligheten tilbake. - Ingen har så langt funnet at forandringene blir varige, men mange blir modigere etter behandlingen fordi de har erfart at verden går videre selv om de ikke engster seg så mye. SSRI-brukerne mestrer verden bedre, og da lærer de mer også, i en selvforsterkende prosess. At serotonerge midler påvirker personligheten, har vært kjent helt siden 1958. Tricycliske antidepressiva (TCA) endrer personligheten like mye som SSRI-ene. - Helt til det siste har dette vært lite med i debatten, fastslår Tanum. Østrogen og serotonin
I tillegg til personligheten bidrar også kjønnshormonene til at SSRI-ene virker best hos kvinner. - Østrogenet forsterker den antidepressive effekten til serotonin. Dette gjør SSRI-preparater særlig godt egnet for kvinner. Menn derimot, har ofte bedre effekt av noradrenerge midler. Forklaringen kan igjen ligge i hormonene, fordi testosteron forsterker effekten av noradrenalin. De noradrenerge midlene påvirker ikke personligheten i samme grad som SSRI. - Men SSRI er vel fortsatt førstehåndsmiddel, uansett kjønn? - Ja, i påvente av større studier. I ventetiden ber Tanum norske leger være raskere med å legge til et noradrenergt middel når SSRI virker dårlig hos en mann. Hos kvinner er det mer aktuelt å øke dosen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Fakta / Depresjoner
Myte:
- Depresjoner gir samme symptomer for begge kjønn. - SSRI endrer ikke pasientens personlighet. - Behandlingen av depresjon skal være den samme uansett kjønn. - SSRI gir store forskjeller i bivirkninger, avhengig av kjønn. Realitet: - Depresjoner gir ofte ulike symptomer for kvinner og menn. - SSRI endrer personligheten hos begge kjønn, men mest hos kvinner. - SSRI virker best hos kvinner. Ved manglende effekt bør menn få et tilleggspreparat, kvinner bør øke dosen. - Forskjellene i bivirkninger mellom kjønnene skyldes for en stor del ulik fysiologi. Kilde: Psykofarmakologisk avdeling, Diakonhjemmets sykehus, ved Lars Tanum |
Kvinnehelsebilag, Dagens Medisin 05/01
Øystein Eiring
