Kvinner som har sonet, har ni ganger så høy risiko for tidlig død

Kvinner som har sonet i fengsel i Norge er en liten, men svært utsatt gruppe. Mange kommer fra en bakgrunn preget av overgrep, omsorgssvikt, fattigdom og utenforskap. Forekomsten av rus og andre psykiske lidelser er svært høy. Nye dødelighetstall peker igjen på denne underliggende sårbarheten og behovet for å i enda større grad forebygge uhelse blant de som ellers ikke får tilstrekkelig hjelp.

I en ny studie fra PriSUD-prosjektet ved Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) har vi undersøkt dødelighet blant alle kvinner som i perioden 2000 til 2019 sonet i norske fengsel. I løpet av disse 20 årene døde 1 av 10 kvinner i denne gruppen. De aller fleste for tidlig i livet (median alder ved død var 50 år), og av årsaker knyttet til rus og andre livsstilsrelaterte og ikke-smittsomme sykdommer.

Ni ganger så høy risiko for tidlig død

Sammenlignet med jevngamle kvinner i den generelle befolkingen, hadde de ni ganger så høy risiko for å dø tidlig av en dødsårsak som kunne vært forebygget.

Overdoser er en ledende dødsårsak blant innsatte i Norske fengsel, særlig i tiden rett etter soning. På bakgrunn av denne kunnskapen, har man i Norge innført omfattende tiltak for å redusere overdosedødelighet etter løslatelse. I likhet med tidligere studier, vitner også våre funn om at disse tiltakene har fungert. Leveår tapt til overdoser har gått betraktelig ned blant kvinner som har sonet i fengsel.

Likevel, til tross for denne markante nedgangen i overdosedød, synes ikke den generelle dødelighetsbyrden (målt i tapte leveår) i denne gruppen å bli noe mindre over tid. Kvinner som har vært i fengsel dør fortsatt tidlig, men i økende grad av andre, og i all hovedsak forebyggbare årsaker. Gitt livsstils- og levekårsutfordringene til mange av disse kvinnene, er overdoseproblematikken kanskje bare en del av det totale komplekset av risikofaktorer for tidlig død og dårlig helse.

Ikke helsefremmende soning

Svært få kvinner i Norge havner i fengsel. De utgjør mindre enn en halv promille av den kvinnelige voksne befolkningen. Likevel finner vi at en betydelig andel (5 til 13 prosent) av alle dødsfall blant kvinner i Norge hvor årsaken i seg selv er en tydelig marginaliseringsmarkør, som for eksempel fra HIV, hepatitt, rus og alkohol, rammer kvinner som også har vært fengslet.

Mange dør riktignok mange år etter løslatelse, og sånn sett handler reell skadereduksjon i denne gruppen om mer enn bare fengslene (for eksempel også tilbakeføringsapparatet, samhandlingen mellom fengslene og helsetjenestene, og ikke minst det overordnede helsetilbudet til rusutsatte og de med alvorlige psykiske lidelser). Disse funnene illustrerer likevel godt hvordan kriminalomsorgen kan være blant de viktigste kontaktflatene for å fange opp og hjelpe de som lever helt på ytterkantene av samfunnet.

Formålet med fengselsstraff er frihetsberøvelse, og er for mange ikke helsefremmende. Den siste tiden har vi dessuten vært vitne til hvordan både helsetilbudet og soningsforholdene til kvinner fremstår svært kritikkverdige. Veien til helsefremmende fengsler er lang, all den tid det å havne i fengsel bare er gå fra en elendighet til en annen. Her har man åpenbart en vei å gå i arbeidet med å sikre forsvarlig og hensiktsmessig håndtering av kvinner i kriminalomsorgens varetekt.

Egnet arena for intervensjon

På den andre siden har vi i Norge universell rett til helsehjelp – også under soning. Man vet også at rusbruk gjerne går betraktelig ned mens man sitter inne, og at mange får en pause fra en hverdag ellers preget av konflikt, ressursmangel og ustabilitet. I den forstand er kriminalomsorgen en godt egnet arena for helsefremmende intervensjoner, og tiden i fengsel et prinsipielt mulighetsvindu for restitusjon og rehabilitering.

De overdosereduserende tiltakene står som et godt eksempel på hvordan tiden i fengsel kan brukes konstruktivt, og demonstrerer at forebygging er både mulig og potensielt effektivt. Denne tilnærmingen kan og bør overføres til andre helseområder, gjennom målrettede tiltak som tilrettelegger for en mer helsefremmende kriminalomsorg.

Flere mulige innsatsområder kan nomineres på bakgrunn av vår egen studie. Vi finner for eksempel en mangedobbel risiko for død fra HIV, hepatitt, livmorhalskreft og hjertekarsykdom. Felles for disse tilstandene er både at de disproporsjonalt rammer personer med rus og annen marginaliseringsproblematikk, men også at de i stor grad kan forebygges, avdekkes tidlig eller behandles. Man vet fra studier i andre land at kvinner med soningserfaring i mindre grad drar nytte av tilgjengelige screeningtilbud. Et økt fokus i fengslene på å tilrettelegge for deltagelse i screeningprogram og risikokartlegging for særlig relevante sykdommer, kunne være et meningsfullt sted å starte.

Ingen oppgitte interessekonflikter.