Vold i nære relasjoner – en akuttsituasjon uten blålys

Politiets drapsoversikt for 2024 er dyster lesning. I fjor var året med det høyeste antall drap i nære relasjoner de siste ti årene. Hele 24 av 37 personer ble i 2024 drept av noen de hadde en nær relasjon til. Majoriteten av ofrene var kvinner.

Bak hvert partnerdrap ligger ofte år med vold, trusler og frykt, en situasjon som kan sammenlignes med å oppholde seg i en krigssone. Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress har én av ti norske kvinner blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra partneren.

Vold i nære relasjoner er ikke bare en personlig tragedie, men også et samfunnsproblem. Våre analyser viser at vold i nære relasjoner koster samfunnet 93 milliarder kroner årlig. Den største byrden bæres av ofrene selv, gjennom svekket helse og livskvalitet.

Siden volden i hovedsak rammer kvinner, bidrar den også til å opprettholde økonomiske forskjeller mellom kjønnene. Vold fører til økt sykefravær og lavere yrkesdeltakelse. Vi estimerer at vold i nære relasjoner fører til tapt verdiskaping på over 25 milliarder kroner, som tilsvarer totalbudsjettet til politiet i 2024.

Svakheter i tjenestetilbudet

Hvert år investeres betydelige ressurser i å bekjempe vold i nære relasjoner. Vi estimerer den samlede ressursbruken til 13 milliarder kroner, fordelt på blant annet helsevesenet, justissektoren, barnevernet, kommunale velferdstjenester, frivillige organisasjoner og pårørende.

Til tross for betydelig ressursbruk har tilbudet vesentlige svakheter. Riksrevisjonen rettet i 2022 skarp kritikk mot myndighetenes innsats og påpekte store forskjeller i hvordan kommuner følger opp voldsutsatte. Manglende kompetanse blant sentrale aktører øker risikoen for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger.

Partnerdrapsutvalget viser at 72 prosent av ofrene for partnerdrap var i kontakt med hjelpeapparatet før de ble drept. Dette indikerer et stort potensial for å avverge pågående og akutte voldsrelasjoner.

Forståelsen av «akutt» i forbindelse med vold i nære relasjon kan ikke sammenlignes med hjertestans. Et brukket ribbein er ikke en alvorlig akuttsituasjon i seg selv, men kan være et symptom på en alvorlig akuttsituasjon i hjemmet.

Vi har nylig kartlagt det medisinske, psykososiale og rettsmedisinske akuttilbudet på oppdrag fra Helsedirektoratet i forbindelse med Nasjonal opptrappingsplan på vold i nære relasjoner. Vi har identifisert fire områder for styrking av tilbudet:

1. Økt tilgang til spesialistkompetanse

Overgrepsmottakene i spesialisthelsetjenesten er et akuttilbud for personer utsatt for seksuelle overgrep, men hadde tidligere også ansvar for vold i nære relasjoner. Fra 2016 har kommunale legevakter hatt hovedansvaret for akuttilbudet for denne gruppen.

Vår kartlegging peker på at legevaktene er gode på å håndtere fysiske skader som følge av vold, men mangler ofte spesialisert kompetanse på risikovurdering, sporsikring og skadedokumentasjon. I mindre kommuner er legevaktene ofte bemannet av én lege, ofte nyutdannede turnuskandidater med liten erfaring. En slik bemanning er særlig vanlig på kvelder, i helger og i ferier - paradoksalt nok perioder som beskrives som høytid for vold.

Flere av informantene i kartleggingen peker på at kompetansen i overgrepsmottakene i større grad bør benyttes. En slik endring vil kreve økte ressurser til mottakene for å sikre kapasitet og kvalitet, og gode henvisningsrutiner fra legevakt og fastlege.

2. Kompetanseheving i førstelinjetjenestene

Stigmatisering og frykt for eget liv og helse er vanlige årsaker til at voldsutsatte ikke er åpne om at de lever i en voldelig relasjon, selv når de oppsøker helsehjelp som fastlege og legevakt. Det er avgjørende at helsepersonell i førstelinja evner å gjenkjenne tegn på vold og er trent på å håndtere slike tilfeller.

Flere informanter uttrykker behov for å forbedre grunn- og etterutdanning, samt bedre tilgang til oppdatert faglig veiledning og opplæring om vold i nære relasjoner.

3. Bedre informasjon om tjenestetilbudet

Mange voldsutsatte oppsøker ikke helse- og støttetjenester. En av årsakene er manglende kunnskap om hvilke tilbud som finnes og hva hjelpen består av. Tillit til systemet er sentralt slik at voldsutsatte føler seg trygge på at de får den hjelpen de har behov for.

Informasjon om tilgjengelige hjelpetjenester kan være avgjørende for at flere oppsøker hjelp på et tidligere tidspunkt.

4. Oppfølging etter akuttfasen

Flere av de voldsutsatte som har deltatt i kartleggingen, beskriver en begrenset oppfølging etter akuttfasen. Mange opplever at kontakten med hjelpeapparatet raskt avsluttes, og at de i stor grad må navigere videre hjelpetilbudet på egen hånd.

En mer systematisk og proaktiv oppfølging kan føre til at flere får den hjelpen de trenger i tide, fremfor blålys når det er for sent.

Ingen oppgitte interessekonflikter