Kunstig intelligens: Kvinnenes nye trumfkort i kampen mot brystkreft

HVER OKTOBER BLIR VI minnet på at brystkreft er en alvorlig sykdom som rammer mange. Det er den vanligste kreftsykdommen blant kvinner i Norge, og forekomsten øker i alle aldersgrupper.

Brystkreft er vanskelig å forebygge. Derfor er tilbudet om mammografiscreening så viktig for å oppdage og behandle brystkreft på et tidlig tidspunkt, slik at sjansen for livreddende behandling er stor. Både i Norge og internasjonalt anbefales mammografiscreening for å redusere sykelighet og dødelighet av brystkreft. I Norge har kvinner fra 50 til 69 år hatt tilbudet i snart 30 år.

Nå står mammografiscreeningen på terskelen til et paradigmeskifte: Med bruk av KI i tolkning av mammogrammer har vi - endelig - reelle muligheter til å bevege oss fra et «one size fits all»-program til et mer persontilpasset og risikobasert opplegg. Slik kan vi øke fordelene og redusere ulempene knyttet til screening. 

Men, skal vi komme over terskelen, må vi tørre å satse! 

MAMMOGRAFI. I Kreftregisteret har vi de siste årene gjennomført en rekke studier som alle tyder på at KI fungerer svært godt for å påvise brystkreft på mammografi, og vil bli et effektivt verktøy for legene som i dag tolker bildene. 

Vi og andre har jobbet systematisk i flere år for å utforske KIs potensiale i tyding av mammografibildene. Vi har brukt opplysninger fra flere millioner mammogrammer. Disse har vi analysert med ulike KI-systemer, og sammenlignet med legenes resultater som fasit. Vi har også samarbeidet med dyktige forskere ved Norsk regnesentral for å utvikle vår egen KI-algoritme, tilpasset norske kvinner og forhold, som vil kunne hjelpe med tidligere oppdagelse av svulster og klarering av normale mammogrammer.

Fordeler og ulemper ved kunstig intelligens må debatteres. Det er helt nødvendig med en så dyptgående og revolusjonerende teknologi som KI utgjør. En av våre bekymringer er for eksempel at legene etter hvert skal stole mer på KI enn seg selv. For selv med bruk av KI må vi sørge for å bevare legenes kompetanse, fordi deres innsikt i brystkreft kort og godt er uerstattelig.

RESTART. Likevel er det nå behov for en restart av Mammografiprogrammet der KI inkluderes. Vi har for få leger og for mange oppgaver, og vi trenger å organisere tolkingen av mammogrammer på en mer effektiv og moderne måte. Og verktøyet ligger rett foran oss. 

Jeg ville valgt KI til å tyde mine bilder 

Vi planlegger nå studier i Mammografiprogrammet der kvinner blir tilfeldig delt inn i to grupper: en gruppe får bildene sine tolket av både KI og leger, og en gruppe tolkes etter vanlige prosedyrer. Jeg er selv i målgruppen for Mammografiprogrammet og håper jeg havner i gruppen med KI. Resultatene fra analysene vi har gjort hittil, er nemlig så overbevisende. KI er trent på å tyde utrolig mange bilder, og blir aldri sliten. Selvfølgelig er det en mulighet for at KI feiltolker bildene, men denne risikoen finner vi også i all annen screening og diagnostisk virksomhet.

Mulighet for individuelt tilpasset screening og økte gevinster

UTVIDELSE. I dag tilbys mammografiscreening til kvinner i alderen 50-69 år. Med økende levealder og sunnere alderdom, bør Norge vurdere å øke aldersgrensen, slik andre land nå gjør. KI kan spille en sentral rolle i utvidelse av aldersgruppen. Med KI har vi nemlig mulighet til å undersøke flere, uten at belastningen på helsevesenet blir uhåndterlig.

KI gir også mulighet for å tilpasse screeningtilbudet til den enkelte kvinne basert på risiko. Her er mammografisk tetthet en nøkkel. Dette er, enkelt sagt, en beskrivelse av mengden fett, kjertel- og bindevev i brystet, bestemt ut fra mammografibilder. Høy mammografisk tetthet er en risikofaktor for brystkreft, i tillegg til at tett kjertelvev kan skjule svulster. I dag - uten KI - har vi ingen mulighet for å måle og bruke informasjon om mammografisk tetthet. Men KI kan enkelt måle tetthet, og samtidig gi hver enkelt kvinne en risikoscore for brystkreft ut fra mammogrammene. Dette er avgjørende informasjon, fordi kvinner med tette bryst vil ha fordel av å screenes med andre metoder, eller oftere, enn kvinner med lav tetthet. KI kan altså hjelpe oss å organisere screeningen mer målrettet mot kvinner som trenger tettere oppfølging. 

Kreftregisteret jobber med flere studier som vil øke vår forståelse av hvordan KI kan forbedre mammografiscreening. Tiden er inne for handling - vi kan ikke la kvinnene i Norge vente lenger. Vi må ta i bruk KI for å forbedre Mammografiprogrammet og redusere brystkreftens innvirkning på kvinnene og deres familiers liv. 

Solveig Hofvind er leder for Mammografiprogrammet. Utover dette er det ingen oppgitte interessekonflikter