MOTSTAND: Hvis de personene som opplever å miste arbeidet ikke ser for seg de nye jobbene som blir skapt, så er det enkelt å forstå at de motsier seg bruk av kunstig intelligens, skriver Jon-Arild Johannessen

Kunstig intelligens avdekker kreft bedre enn legene klarer

Fanger opp tilfeller legene ikke klarer og frigjør verdifull arbeidskraft.

Publisert

Vi har i seinere tid sett at den tenkende maskin har løst problem på en bedre måte enn f.eks. legevitenskapen har klart på enkelte områder. Svenske forskere ved Lunds universitet fant for eksempel i en større undersøkelse at kunstig intelligens oppdaget 20 prosent flere tilfeller av brystkreft enn legene klarte. Dette gjorde at behandlingen kunne starte tidligere. Det er vel få eller ingen som er motstander av slike fremskritt.

Det er nettopp kompetansen i førstelinjen mot pasientene og brukerne som vil etterspørres fremover

En av konsekvensene ved bruk av kunstig intelligens i dette tilfellet var at arbeidskraft som tidligere ble brukt i undersøkelser kunne frigjøres og brukes på andre områder. Dermed kan vi se at kunstig intelligens i sykehus har i seg potensiale til å forbedre kvaliteten på diagnoser, og samtidig fremskaffe flere kompetente personer i førstelinjen mot pasientene.

Når kunstig intelligens kan brukes på en slik måte at problem løses, så er det udiskutabelt at denne utviklingen er en fordel for de fleste. Det vil sannsynligvis være at noen vil miste deres tidligere arbeidsfunksjoner når KI overtar stadig flere funksjoner, i for eksempel sykehus. De som mister arbeidsfunksjoner i dette eksemplet, ble overført til områder hvor deres arbeidskraft var etterspurt. Det er nettopp kompetansen i førstelinjen mot pasientene og brukerne som vil etterspørres fremover , viser en god del forskning.

Mange vil miste jobben

Vi ser i eksemplet fra Lund universitet, at kunstig intelligens har ført til større effektivitet i oppdagelsen av kreft hos kvinner. Det er også sannsynliggjort at denne økte effektivitet har ført til at flere arbeidsfunksjoner er blitt eliminert, og at en slik utvikling kan oppleves som en trussel mot arbeidsfunksjonene til noen. Når vi her sier noen så skal vi i ærlighetens navn også si at 300 millioner på verdensbasis vil bli truet på en slik måte at deres arbeidsfunksjoner vil bli eliminert eller kraftig endret, noe Goldman Sachs rapporterte i sin undersøkelse om kunstig intelligens og arbeidsfunksjoner i 2023. Hvis de personene som opplever å miste arbeidet ikke ser for seg de nye jobbene som blir skapt, så er det enkelt å forstå at de motsier seg bruk av kunstig intelligens. Går vi imidlertid ned på det konkrete eksempel med kreftpasientene vi viste til i eksemplet over, så vil det være få som vil motsette seg en slik utvikling. Vi er selvsagt klar over at det er mange andre eksempler som kan vise at bruken av kunstig intelligens ikke er så positivt som i det eksemplet vi har reflektert rundt fra Lund universitet.

Ett av de poeng vi har forsøkt å få frem her er at kunstig intelligens og den menneskelige kompetanse utfyller hverandre. Dette kan være med til å styrke begge positivt. Vi kan effektivisere og løse problem hurtigere og med en bedre kvalitet ved å kople KI med menneskelig kompetanse, slik eksemplet fra Lund universitet viser.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS