Kunnskapstipset: Alternativer til Google?

I samarbeid med Helsebiblioteket presenterer Dagens Medisin en artikkelserie om ny kunnskap og praktiske grep for hvordan du kan skaffe deg oppdaterte råd og tips på nett. Bidragsyter denne gang er Øystein Eiring.

Mor brukte EpiPen, som raskt gir adrenalin ved livstruende anafylaksi. Et øyeblikks uoppmerksomhet og skaden var skjedd: Hennes ti år gamle sønn satte sprøyten mot venstre hånd, med autoinjisering av en voksen dose adrenalin som resultat. Mor og sønn kommer rett til akuttmottaket, tommelen har allerede iskemiske forandringer, og der sitter du.
Kan et oppslag i en database fortelle deg hva du skal gjøre?
PubMed Ingen databaser inneholder flere medisinske referanser enn Medline, eller PubMed som gratisversjonen heter. Hele 18 millioner indekserte studier fra mer enn 5000 tidsskrifter er vanskelig å konkurrere mot.

Norsk helsepersonell kan bruke databasen fritt over internett eller gå via Helsebiblioteket.no og få mange av artiklene i fulltekst.
Som vakthavende lege med tilgang til internett forsøker du PubMed først. Et søk på «pediatric» «digital artery» og «epinephrine injection» gir et lite hyggelig svar: «No items found». 
Google British Medical Journal beskriver hvordan en professor i allergi og immunologi ble sjokkert da han under visitten spurte sin kollega om hvordan han hadde greid å stille pasientens diagnose. «Jeg tastet inn de mest talende funnene i Google, og diagnosen poppet opp», svarte kollegaen.
Google er verdens mest populære søkemotor.
Hva med sprøytestikket? Samme søkeord som i PubMed gir en artikkel i et kanadisk fagtidsskrift som nest øverste treff. Artikkelen beskriver hvordan hurtig infiltrasjon av fentolamin på stikkstedet reddet fingeren til en ni år gammel jente.
Cochrane
Ett vellykket eksempel er ikke nok. Hvordan kommer Google ut når 23 leger, hovedsakelig allmennpraktikere, blir bedt om å besvare 46 kliniske spørsmål? For å finne svar, kunne legene bruke akkurat de informasjonskildene de selv ønsket. Et av de mest populære nettstedene blant legene var Cochrane-databasen.
Cochrane gir kunnskap om hva som virker - blant annet i form av oversikter om forskningsgrunnlaget for mer enn 2500 behandlinger. Alle i Norge har fri tilgang til Cochrane-databasen gjennom Helsebiblioteket.no.
Men hva med de 23 legene? Studien som ble gjort, viste at når legene brukte Cochrane-databasen, fant de riktig svar i 50 prosent av tilfellene. Når de brukte Google, ble antall riktige svar like høyt.
Uavgjort, med andre ord.
Clinical Evidence En annen tjeneste legene brukte hyppig, var Clinical Evidence.
Denne kunnskapsbasen har noe til felles med Cochrane: Begge konsentrerer seg om hvor effektive ulike behandlinger er. Clinical Evidence gir blant annet oversikt over hvilke behandlinger som er dokumentert nyttige, for mer enn 250 tilstander.
Også denne tjenesten er fritt tilgjengelig gjennom Helsebiblioteket.no.
UpToDate
Også leger er forskjellige. Sett at du er den typen som ikke søker risiko; hvor bør du da gå?
En ny studie gir et paradoksalt svar: Leger som liker risiko, foretrekker kilder som gir svar og oppsummeringer - slik som Cochrane-databasen. Mens de forsiktige søkte andre steder, var de eventyrlystne også glade i databasen UpToDate, som mange spesialister har tilgang til gjennom sykehuset sitt. Denne databasen er ikke fritt tilgjengelig i Norge.
Ingen av funnene er definitive - til det er studiene alt for små. At databasene kan gi raske svar, er det likevel gode holdepunkter for. Fra to til seks minutter kan være nok, ifølge en amerikansk studie.

Referanser:
Ann R Coll Surg Engl. 2004 May;86(3):218-9
BMJ 2005; 331: 1487-1488
Evidence Based Library and Information Practice, Vol 3, No 1 (2008), 78-81
J Med Libr Assoc. 2007 Apr;95(2):138-46, e49-50
J Fam Pract. 2001 Nov;50(11):960-5.
---

Dagens Medisin 28/08