Kunnskapstips inn i pasientjournalen?

Hans Petter Fosseng / Øystein Eiring
Foran deg sitter en kvinne på 58 år som har diabetes, et høyt blodsukkernivå og høyt blodtrykk. Hun bruker en rekke medisiner. Hva om et dataprogram kunne trekke ut lab-verdiene og annen informasjon fra pasientjournalen – og gi presise, faglige råd?
Samler to verdener
I de elektroniske pasientjournalene ligger store mengder informasjon om enkeltpasienter. Som helsepersonell kan vi finne råd for å hjelpe pasientene ved å slå opp i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) og andre ressurser på Helsebiblioteket. Men fortsatt er dette to verdener – en som inneholder informasjon om enkeltpasienter, og en som inneholder generell, oppsummert fagkunnskap til nå.
I et finsk pilotprosjekt er de to verdenene samlet til én. Et dataprogram kobler diagnose og andre pasientdata til kunnskapsbaserte fagprosedyrer, enkelt tilgjengelig inn i pasientjournalen. En faglig organisasjon, med utgangspunkt i den finske legeforeningen, står bak prosjektet EBMeDS – Evidence-Based Medicine electronic Decision Support (1).
Hjelp til å huske
Resultatet er kunnskapstips som dette: Pasienten bruker spironolacton og kreatinin, og bør måles hver tredje måned. Ikke målt på 4,5 måneder.
Slike enkle påminnelser hjelper finsk helsepersonell til å huske hva som bør gjøres for hver pasient.
Dataprogrammet henter påminnelsene fra de felles, faglige, finske retningslinjene for helsetjenesten – et arbeid som mer enn hver tiende finske lege er med på. Prosedyrene omfatter både primærhelsetjenesten og områder vi i Norge har lagt til spesialisthelsetjenesten.
Enkelt
I det finske systemet har hver fagprosedyre litteraturreferanser, lagt inn som lenker til litteratur på Internett. Et klikk på lenken, og du er inne på teksten som referansen viser til på internett. Dermed har leger og sykepleiere tilgang til kortfattede oppslagsverk samt gode muligheter til å gå i dybden ved å lese fagartiklene prosedyren bygger på, rett fra journalsystemet og relevant for enkeltpasienten.
Behandlingslinjer – beskrivelser av hvem i helsetjenesten som skal gjøre hva, og når det skal gjøres – inngår også i ressursene helsepersonell har tilgang til gjennom pasientjournalen.
Pasientinformasjon kan enkelt skrives ut og gis til pasienten. Det går smertefritt å foreta oppslag på internett parallelt med arbeid i pasientjournalen.
Norsk prosjekt
Kan noe lignende bli en del av den kliniske hverdagen også her i landet? Sykehuset Innlandet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, NTNU, DIPS og Datakvalitet ønsker alle å utvikle og forske på et lignende system.
Dersom utviklingen blir en realitet, kan fagprosedyrer inn i pasientjournalen bli en realitet.
Litteratur:
What is EBMeDS?  http://www.ebmeds.org/ (besøkt 16.9.2009)
Kunnskapstipset,  Dagens Medisin 16/09