Hvordan behandle posttraumatisk stresslidelse?

Leger som er i vidåtta på det medisinske kartet, loves hjelp av en britisk nyvinning.
Han sover knapt om natten – mareritt om krigsopplevelsene vekker ham med angst og ødelegger søvnen. Også dagene går med til å gjenerindre det vonde – igjen og igjen. Han er hele tiden på vakt – irritabel og følelsesmessig nummen på samme tid. 
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) rammer én av femten. Nesten alle leger møter pasienter som har denne lidelsen, og må spørre seg: Hva er den mest velbegrunnede måten å behandle PTSD på?
Å finne svar på spørsmålet, er ikke enkelt. Statens helsetilsyn har laget anbefalinger om behandling av PTSD, men de er ni år gamle. En veileder fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress kom i 2006, men kapitlet om medikamentell behandling av PTSD har bare to referanser, den ene fra år 2000.
Hurtige svar
Hvordan kan helsepersonell vite hvordan de skal behandle PTSD? Den interesserte kan selvsagt tråle et utall databaser, men tiden forbyr det. Er det ikke mulig for en kliniker i 2008 å finne nøyaktig den kunnskapen hun trenger, akkurat når den trengs mest?
Map of Medicine mener de har løsningen. Med 100 millioner britiske pund i ryggen, sofistikert programvare og støtte fra offentlige National Health Services lager de en nettbasert kunnskapsressurs, som i løpet av sekunder skal vise hva som er den beste behandlingen.
Leger som har prøvetilgang til tjenesten og datamaskinen på nettet, kan taste «PTSD» i søkefeltet. Opp kommer et flytskjema som viser at medikamenter ikke er førstevalg. Skulle du likevel gripe til reseptblokken, viser et klikk at paroxetin eller mirtazapin bør stå øverst på listen.
800 timer pr. tema
Map of Medicine oppdaterer sine anbefalinger minst én gang i året. Kunnskapskildene kan vanskelig være mer pålitelige: NICE, Clinical Evidence, Cochrane. Alt kritisk vurdert og sett opp mot pasienter og virkeligheten av klinikere. Rundt 800 timers arbeid ligger bak hvert av de hittil 393 temaene.
Helse-Norge kan ikke konkurrere med denne tjenesten. Vi har ikke ressurser og folk nok til å oppdatere all kunnskapen vi trenger og gjøre den lett tilgjengelig, innen alle de emner som roper på et felles kunnskapsgrunnlag. Norge er rett og slett et for lite land til at vi kan gjøre jobben alene.
Samhandling
Vi trenger at noen rydder i kunnskapskaoset. Map of Medicine vil både rydde og reformere:
* Bedre samhandling: Egne fargekoder viser hva primærhelsetjenesten skal gjøre – og hva som hører hjemme i spesialisthelsetjenesten.
* Enklere tilgang til lokal kunnskap: Programvaren gjør det mulig å lage lokale versjoner av tjenesten, med alt fra lokale prosedyrer til åpningstider, henvisningsskjemaer – og egne notater.
* Bedre informasjon til pasienten: I 2008 blir tjenesten tilgjengelig for britiske pasienter. Dermed vet pasienten på forhånd hva hun kan vente seg – og har et bedre grunnlag å ta beslutninger på.
* Teknologisk enkelhet: Tjenesten er tilgjengelig fra alle datamaskiner med nettilgang, og kan integreres i elektronisk pasientjournal.
Klinisk beslutningsstøtte
Det britiske kartet er et eksempel på klinisk beslutningsstøtte.  I likhet med alternativer som UpToDate og Dynamed står det næringsinteresser bak. En kritisk holdning er på sin plass:
– Om kartet vil holde hva det lover, er forsatt uvisst. Noen emner er dekket med flere detaljer enn andre, og formelle evalueringer fra pilotprosjektene er ennå ikke publisert, skriver British Medical Journal i en kommentar.
Helsebiblioteket.no har tatt et initiativ for å se på om norske klinikere ønsker denne type verktøy.

Linker:
helsebiblioteket.no
mapofmedicine.com
wikipedia.org/wiki/Clinical_decision_support_system
Dagens Medisin 07/08