– Ordningen er direkte «anti-rekrutterende»

Natt til torsdag var det mekling hos Riksmeklingsmannen mellom KS og Akademikerne kommune om den så kalte særavtalen, etter at forhandlingene endte i brudd i midten av september. Legeforeningen har varslet at foreningen ikke aksepterer resultatet av meklingen og at foreningen nå planlegger streik fra 26.oktober.

Stridens kjerne er legevaktsordningen for fastlegene.

– Særavtalen har gjennom mange år hatt et omfattende unntak fra arbeidsmiljøloven som gir kommunen nærmest ubegrenset mulighet til å pålegge legene å jobbe på legevakt. Det gir en stor belastning på leger, særlig i små kommuner, sier leder Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen til Dagens Medisin.

Kritiske til kun anbefalinger

Klev er bekymret over hvordan legevakten legges opp for legene. Han viser til en tidsbruk-undersøkelse gjennomført i 2018 av Nasjonalt senter for legevaktmedisin på oppdrag fra Helsedirektoratet.

– Ti prosent av dem som jobber i små kommuner har en vaktbelastning på 100 timer i uken. Vi ser at ordningen slik den er går utover legenes arbeidssituasjon og at belastningen blir for høy. Legene har heller ikke mulighet til å skjerme seg fordi man har en forskriftsmessig plikt til legevakt, sier Klev.

– Føringene som ligger der i dag er kun anbefalinger. I små kommuner skal det være minimum fire leger i ordningen og seks-delt vakt. Det vil si at 128 timer som skal deles på fire personer, i tillegg til en arbeidsuke på 40-50 timer, sier allmennlegelederen, som legger til:

– Vi opplever også at det er flere steder anbefalingene ikke følges.

Han mener motparten er kritisk til å løse saken innen rammene av en tariffavtale.

– KS mener at dette ikke kan løses i en tariffavtale, vi mener at det er nettopp tariffavtalen som skal verne arbeidstakerne.

Vil ha maksgrense

Selv vil legene ha en ny maksgrense.

– Vi har foreslått en timeløsning hvor legene kan jobbe inntil syv timer aktiv vakt, eller 28 timer beredskapsvakt i uken. Aktiv vakt vil si at legen må være til stede, beredskapsvakt vil si at legen skal være klar til å rykke ut, sier Klev.

Legene har også tilbudt kommunene en mulighet til å inngå lokale avtaler med inntil to års varighet, opplyser Klev.

– Bakteppet for uenigheten er den vanskelige situasjonen i fastlegesituasjonen. Vi opplever at legevaktordningen er direkte «anti-rekrutterende». Hvis vi ikke finner en løsning på dette så vil det være vanskelig å rekruttere nye fastleger.

Ikke arbeidssky, men kritiske til krav

Yngre legers forening (Ylf) deler synet til Allmennlegeforeningen. Leger i spesialisering som gjennomfører LIS1 jobber et halvt år i kommune, og er medlemmer i Ylf.

– Det varierer hvordan disse legene opplever situasjonen. Det er mest krevende i små kommuner. Noen sier at de har vakt hver tredje dag, i tillegg til vanlig arbeidsdag. Det er for eksempel ofte sånn at legen skal ha vikar, men at vikaren ikke kommer, eller at det er hyppige endringer i arbeidsplanen, sier leder Kristin Kornelia Utne.

– Det er nok mange som vil jobbe en del. Våre medlemmer er ikke arbeidssky, men vi mener at en må ha en dialog med kommunen om hvor mye du vil jobbe og ikke bare bli pålagt å jobbe. Så kan en så klart gjøre en avtale lokalt å jobbe mer, hvis en vil det, sier Utne.

Hun mener at saken er viktig også for majoriteten av medlemmene i foreningen hennes, som er sykehusleger.

– Alle leger i sykehus er avhengig av at legevaktstjenesten er god. Hvis ikke denne sorteringsfunksjonen fungerer, så kollapser sykehusene.

Vil ikke ut med streike-plan

Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen vil ikke ut med Legeforeningens planer om hvor mange som eventuelt vil tas ut i en streik og hvordan de vil bli valgt ut.

– Det må vi komme tilbake til når vi melder om det. Vi planlegger for en streik fra 26. oktober. Dette må meldes senest fire dager før streikestart.

– Har dere lagt en plan?

– Det er vanlig i et hvert tariffoppgjør at en også har en konfliktberedskap.

Ikke planer om videre forhandlinger

– Hvor ansvarlig er det å gå til streik under en pandemi?

– Vi skal gjøre vårt for at ikke tredjeperson blir rammet.

– Hvordan?

– Det må vi komme tilbake til når vi presenterer planene.

Klev understreker at det fortsatt er mulig for partene å komme tilbake til forhandlingsbordet.

– Har dere noen forestående planer om videre forhandlinger?

– Ikke som jeg kjenner til.