KONFLIKT: Legeforeningen og KS er uenige om hvordan man skal redusere fastlegenes arbeidsbelastning. På bildet: Marit Hermansen (t.v.), president i Legeforeningen, og Tor Arne Gangsø, områdedirektør for arbeidsliv i KS.
Foto: Lasse Moe/Vidar SandnesDette er striden mellom Legeforeningen og KS
Før konflikten mellom partene førte til streik, pågikk en heftig debatt i Dagens Medisin. Her kan du lese aktørenes egne ord om bakgrunnen for uenigheten.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
Mandag 26. oktober ble 23 leger i fem byer tatt ut i streik og Legeforeningen har varslet opptrapping dersom partene ikke kommer til enighet i starten av uken.
Legeforeningen og KS argumenterte for hvert sitt syn i Dagens Medisin før streiken var et faktum.
«Fagre løfter»
I forkant av forhandlingene mellom KS og Legeforeningen i september skrev områdedirektør Tor Arne Gangsø i KS at «regnestykket ikke går opp» når det gjelder behovet for leger til å gå legevakt i kommuner med få innbyggere.
Annonse kun for helsepersonell
KS-lederen uttrykte skuffelse over at regjeringen i vår kun valgte å foreslå å nedsette en ekspertgruppe for å vurdere legevakt. Gangsø tok til orde for at staten, Legeforeningen og KS i samarbeid skulle finne «strukturelle grep» for en bærekraftig ordning.
KS-direktøren fikk til svar fra presidenten i Legeforeningen at legevaktberedskap er kommunenes ansvar.
«Vi kan ikke serveres fagre løfter, og vente på enda flere rapporter og utredninger. Nå er tiden inne for å handle», skrev Marit Hermansen.
«Vil ikke sette liv og helse i fare»
Onsdag 16. september var bruddet i forhandlingene mellom partene et faktum.
«Vi vil ha løsninger, men ikke kortsiktige løsninger som setter innbyggernes liv og helse i fare», parerte KS-direktøren på Legeforeningens utspill i forbindelse med bruddet.
«Useriøst», svarte Hermansen i Legeforeningen, som fremholdt at KS avskriver seg alt arbeidsgiveransvar.
Beskrivelsen av at KS «toer sine hender» ville Gangsø i KS ikke gå med på: «Vi håper Legeforeningen vil støtte KS når vi ber Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om fortgang i arbeidet med å finne et bedre nasjonalt system for legevakt», skrev han 24. september.
Annonse kun for helsepersonell
«Spikeren i kista»
Flere leger har tatt til orde mot dagens ordning i spaltene. Lege i Porsanger Bjørg Bakke skriver at hun på det meste har en total arbeidstid på opp mot 120 timer i uken og spør seg om legevaktordningen er den siste spikeren i kisten for fastlegeordningen.
I midten av oktober ble det klart at Legeforeningen ikke godtok resultatet av forhandlingene hos Riksmekleren og planla for streik.
Samme dag hadde leder og styremedlem i interesseorganisasjonen Norsk Legevaktforum, Line Heimestøl, og Sverre Håkon Evju, ute et innlegg hvor de er kritiske til å ha slitne leger på vakt.
«Våre leger og sykepleiere har alle kjent på økt arbeidsbelastning i forbindelse med covid-19- pandemien. Dette bidro til en ytterligere tydeliggjøring av hvor viktig det er å ha gode rammer på plass for å sikre forsvarlig, akutt helseberedskap i kommunene», skriver Heimestøl og Evju.
Lik behandling
Siden har også forskere ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) meldt seg på i diskusjonen. Forskningsmiljøet gjennomførte i 2018 en undersøkelse av fastlegers tidsbruk på oppdrag fra Helsedirektoratet.
«For sykehuslegene er vaktarbeid for lengst tatt med i beregningen av total arbeidstid. Det er på tide at fastlegene får samme behandling», skriver Jesper Blinkenberg med kolleger.
