Kriger sprer antibiotikaresistens

NORGE HAR SIDEN VÅREN 2022 bidratt aktivt til medisinsk evakuering av ukrainske pasienter. De aller fleste pasientene har fått god og livreddende hjelp på ukrainske sykehus, men på grunn av vanskelige lokale forhold og komplikasjoner har en del av pasientene hatt behov for videre spesialisthjelp ved andre europeiske sykehus.

I motsetning til sykehus i krig og konfliktområder har vi i Norge kapasitet til å gi riktig behandling av både traumer og infeksjoner, og norske sykehus var kirurgisk og medisinsk godt forberedt til å ta imot de krigsskadede. Men vi var ikke forberedt på den svært høye forekomsten av multiresistente og ekstremresistente bakterier hos pasientene. Det har vært en stor utfordring.

Utfordringen er selvfølgelig størst i områder med krig og konflikt, men antibiotikaresistens er uten grenser og problemet står på dørstokken vår. Norske myndigheter må bidra mer både internasjonalt og nasjonalt med tiltak mot spredning av antibiotikaresistens. Vi trenger en ny nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens, og vi trenger det nå.

TRUER NORGE I Norge er vi heldige. Vi har en relativt lav forekomst av infeksjoner med multiresistente bakterier. Dette skyldes at vi i lang tid har hatt et sterkt fokus på å utvikle en fornuftig antibiotikabruk og et godt smittevern. Men det er mørke skyer i horisonten også her.

Forekomsten av infeksjoner med multiresistente bakterier øker i Norge. Vi må derfor fortsatt ha antibiotikaresistens høyt på den faglige og politiske agendaen. Situasjonen med de ukrainske pasientene har gitt oss en kraftig påminnelse om alvoret i situasjonen.

Flertallet av de krigsskadde pasientene som vi har tatt imot på Oslo Universitetssykehus har hatt kroniske infeksjoner med multi- eller ekstremresistente bakterier som få eller ingen antibiotika biter på. Infeksjonene hos disse pasientene med lange sykehusopphold i Ukraina bak seg krever avansert mikrobiologisk diagnostikk, infeksjonsmedisinsk oppfølging og strenge smitteverntiltak.

MILLIONER DØR- Globalt dør 1,2 millioner mennesker hvert år som en direkte følge av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier. Det er gjort beregninger som viser at dersom det ikke iverksettes mottiltak, så vil 10 millioner mennesker dø av multiresistente infeksjoner hvert år i 2050.

Moderne medisin er truet, og WHO har erklært antibiotikaresistens som en av de viktigste globale helsetruslene.

Vi har lenge vært klar over at situasjonen i Sør- og Øst-Europa har vært kritisk med til dels skyhøye resistenstall for enkelte bakterier. I Ukraina er det en prekær situasjon med krig og konflikt, der det er nærmest umulig å følge opp denne typen infeksjoner. Det er mangelfull tilgang til diagnostikk, smittevern og effektive antibiotika. Det har også kommet rapporter fra Gaza om høye resistenstall på sykehusene de siste årene. Vi forventer at det siste krigsutbruddet i Gaza vil øke problemet.

Dødstallene vil sannsynligvis stige også på grunn av infeksjoner med multiresistente bakterier, og ikke bare bomber og raketter.

NASJONAL HANDLINGSPLAN. Nylig var vi på et hospiteringsopphold på et sykehus i Roma. Italia har et meget godt helsevesen, men de har store utfordringer med antibiotikaresistens. En italiensk kollega sa det slik: «We know we have a crisis - but what can we do?». Det faglige nivået på de italienske kollegaene var imponerende, men følelsen av avmakt mot resistensproblemet var skremmende.

Frem til 2020 hadde Norge en nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens. Den var vellykket på flere områder og bidro til å redusere det totale antibiotikaforbruket hos mennesker i Norge med 30 prosent. Det gir dårligere kår for framveksten av antibiotikaresistens. Men all erfaring viser at vi ikke kan hvile på laurbærene. Forrige uke ble det påpekt i Dagens Medisin at antibiotikabruken øker raskt i Norge. Det er farlig når vi ikke handler. Det som skjer i Italia og i resten av Europa påvirker oss alle.

Vi må ha en ny handlingsplan snarest. En ny handlingsplan må gi klare mål og tiltak for å forebygge videre resistensutvikling i Norge. Planen må ha fokus på diagnostikk, rasjonell antibiotikabruk og smittevern. Norske myndigheter og fagmiljøer må i tillegg ta initiativ til og bidra i et forsterket europeisk og globalt samarbeid mot antibiotikaresistens og styrke tilgangen til effektive antibiotika.

I konfliktområder er imidlertid det aller viktigste tiltaket: stopp de meningsløse krigene umiddelbart!

Ingen oppgitte interessekonflikter