Kreftregisteret må ikke flyttes

Kronikk: Tone Bjørge, professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen (UiB)
Pål Romundstad, professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Torkjel M. Sandanger, professor ved Institutt for samfunnsmedisin, UiT-Norges arktiske universitet

FORFATTERNE AV DENNE kronikken er kreftforskere ved ulike norske forskningsinstitusjoner. Vårt fremste mål er å bidra med ny kunnskap som kan forebygge, gi bedre behandling, bedre overlevelse og bedre livskvalitet for kreftpasienter. For å få dette til, trengs et tett samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, helseforetak og Kreftregisteret.

Kreftregisteret er i denne sammenhengen ikke bare en leverandør av statistikk, men en helt nødvendig samarbeidspartner med stor og bred kompetanse og nettverk. Registerets viktige posisjon må ikke undergraves ved å legge det inn under Folkehelseinstituttet slik det er foreslått i revidert nasjonalbudsjett.

Se også: Hastverk og hemmelighold kan svekke helseberedskapen

Kreftregisterets viktige posisjon må ikke undergraves ved å legge det inn under FHI, slik det er foreslått i revidert nasjonalbudsjett

MISTER NÆRHETEN. Kreftregisteret er i dag organisert under de regionale helseforetakene som en del av Oslo universitetssykehus (OUS) og har dermed dype røtter i klinikken. Når det nå foreslås å flytte Kreftregisteret ut av Helse Sør-Øst og legge det inn under FHI, frykter vi at Kreftregisteret mister nærheten til de kliniske miljøene som er så viktige for at registeret skal opprettholde sin høye kvalitet og relevans.

Mye av aktiviteten i Kreftregisteret er koblet direkte til helseforetakene. Som et eksempel kan vi nevne våre tre store nasjonale screeningprogrammer på kreftområdet; Livmorhalsprogrammet, Mammografiprogrammet, og Tarmscreeningprogrammet. Screeningprogrammene er lokalisert ved Kreftregisteret, og den tette koblingen til registerets øvrige virksomhet, blant annet kreftdataene, gjør det mulig å overvåke, kvalitetssikre og videreutvikle programmene over tid. Store deler av aktivitetene i screeningkjedene er underlagt helseforetakene, som analyser av prøver, ulike undersøkelser og oppfølging og behandling av funn.

Vi er bekymret for at en løsriving fra helseforetakene vil ha uheldige konsekvenser for screeningaktiviteten.

FARE FOR FORVITRING. Data fra Kreftregisteret brukes aktivt i forskning både nasjonalt og internasjonalt og er gjennomgående av svært høy kvalitet. Kreftregisterets egen forskning strekker seg fra å studere årsaker til kreft, screening og klinisk forskning, til å studere prognose og konsekvenser av å leve med kreft. Forskerne ved Kreftregisteret samarbeider tett med forskere fra andre helseinstitusjoner, universiteter og høyskoler i Norge, i tillegg til å delta i ulike internasjonale samarbeidsprosjekter og konsortier.

Ved Kreftregisteret er kompetanse innen kreftepidemiologi, ulike medisinske fagdisipliner, statistikk, biostatistikk, informatikk, datakoding og registrering, screening og jus samlet på ett sted. Denne samlingen av fagkompetanse er noe av grunnlaget for registerets suksess og sterke faglige posisjon.

Dersom Kreftregisteret innlemmes som ett av mange registre i Folkehelseinstituttet, er vi redde for at Norges kreftepidemiologiske sentrum vil forvitre.

Se også: Ta lærdom av Kreftregisterets suksess

PASIENTEN – OG KVALITETEN. Det er viktig å anerkjenne at Kreftregisteret er mye mer enn et sentralt helseregister for kreft, og at det har betydning for spesialisthelsetjenesten, for pasientorganisasjonene og ikke minst for kreftpasientene. Dette illustreres blant annet av betydningen til de 11 kvalitetsregistrene på kreftområdet som Kreftregisteret har ansvar for, for eksempel Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft og Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft.

Formålet med kvalitetsregistrene er å bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til kreftpasienter, og disse registrene inneholder detaljert informasjon om utredning, behandling og oppfølging. Kreftregisteret samarbeider tett med de nasjonale kliniske miljøene – klinikere, patologilaboratorier, og helseforetak – i arbeidet med kvalitetsregistrene.

OMFATTENDE SAMSPILL. Kreftregisterets samhandling med de kliniske miljøene har blitt en viktig del av kvalitetssikring av kreftbehandling i Norge. I prosjektet INSPIRE har Kreftregisteret, sammen med andre aktører, etablert innsamling av data på medikamentell kreftbehandling i sykehusene. Dette vil være med å sikre at riktig behandling gis på riktig tidspunkt, vil bidra til rettferdig og lik behandling, samt at det kan medvirke til raskere innføring av nye medikamenter.

Prosjektet ville ha vært umulig å gjennomføre uten et nært samarbeid med både helseforetakene, tolv legemiddelfirmaer og Kreftforeningen, samtidig som det forkorter veien fra kunnskap til pasientbehandling.

UTRDEDNING FØRST! Kreftregisteret ble opprettet allerede i 1952, og er et av verdens eldste nasjonale kreftregistre. Formålet med registeret er å etablere viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom i befolkningen og forbedre behandlingen. De siste 50 årene har det vært en kraftig økning i antallet krefttilfeller i Norge. Totalt ble det diagnostisert over 38.000 nye tilfeller i 2022. Fremskrivinger har vist at antallet krefttilfeller i befolkningen fortsatt kommer til å øke frem mot 2040, med 37 prosent for kvinner og 49 prosent for menn. Kreft var i 2021 den hyppigste dødsårsaken i Norge.

Vi trenger et sterkt samlingspunkt på kreftfeltet, og mener at det bør gjennomføres en grundig utredning av Kreftregisterets organisatoriske plassering før det fattes en endelig beslutning om endringer i helseforvaltningen i Norge. Dagens plassering av Kreftregisteret under helseforetakene bringer gode data, kunnskap og forskning nærmere sykehus og kommuner – slik at forebygging og behandling styrkes og kan ses på under ett.

Oppgitte interessekonflikter: Tone Bjørge er ansatt som forsker (20 prosent) ved Kreftregisteret. Hun er også leder for Faggruppe for Livmorhalsprogrammet og leder for Styringsgruppen for Janus serumbank. Pål Romundstad er styremedlem i Enhetsstyret for Kreftregisteret.