Kliniske studier: Vi trenger en handlingsplan som fører til handling

Kliniske studier en forutsetning for å utvikle ny og bedre behandling for norske pasienter. For uhelbredelig kreftsyke er slike utprøvende behandlingsstudier ofte eneste muligheten til å få leve lenger sammen med dem man er glad i.

Når Direktoratet for medisinske produkter nå viser en dramatisk nedgang i kliniske studier, betyr det at pasienter over hele landet blir fratatt muligheten til å teste ny og lovende behandling som kan redde liv. Handlingsplanen for kliniske studier ble lansert i 2021 og skulle gjelde de neste fire årene. Handlingsplanen ble møtt med entusiasme, ikke minst fordi den satte gode ambisjoner på vegne av pasienten med et mål om en dobling av antall kliniske studier, og at minst 5 prosent av alle pasienter skulle få tilbud om å delta i en klinisk studie.

Ikke nok

Samtidig pekte vi og flere på at summen av alle tiltakene foreslått i handlingsplanen, ikke ville være nok for å nå de ambisiøse målene. Dette har dessverre vist seg å stemme, og i fjor så vi for første gang færre enn hundre søknader til kliniske utprøvninger av legemidler til mennesker. Årsakene til dette er sammensatte, og noen av grunnene til den kraftige nedgangen omhandler forhold som ingen i Norge har mulighet til å rå over, blant annet den nye europeiske forordningen om kliniske studier. Det paradoksale er at vi ser flere som lyktes med kliniske studier innenfor kreftområdet. Fredrik Schjesvold har i mange år drevet kliniske studier innenfor myelomatose av svært høy internasjonal standard. Kristina Lindemann har på få år klart å bygge opp et studiemiljø innen gynekologisk kreft som behandler 10 prosent av alle pasientene, og vi ser også at sykehuset i Vestfold har klart å bygge opp betydelig kapasitet etter at de mottok midler fra oss i Kreftforeningen til infrastruktur i 2022. Kort fortalt: De som gis muligheten til å jobbe strukturert med kliniske studier, lykkes. Når man må gjøre kliniske studier ved siden av all annen aktivitet, kommer vi ikke i mål.

Kreftforeningen har nettopp inngått avtale med Cancer Research UK (CRUK), vår søsterorganisasjon i Storbritannia. De er verdensledende i forskning på nye legemidler med forventet høy pasientnytte, men hvor markedet ikke har insentiver til å bringe dette fram uten hjelp. Avtalen vil gi norske pasienter tilgang til nye innovative behandlinger gjennom kliniske studier.

Vil ha tidligere gentest

Kreftforeningen har også et ønske om at flere kreftpasienter skal få tilbud om gentest tidligere i forløpet. Dette vil gi helsetjenesten en god oversikt over pasientens sykdom, og vil klargjøre hvilke verktøy man har tilgjengelig gjennom hele behandlingsforløpet, og vurdere om pasientene kan delta i en klinisk studie i Norge, eller i utlandet. Dette er en viktig satsning som vil kreve en betydelige investeringer. Derfor har Kreftforeningen for første gang dedikert alle innsamlingsaksjonene i en tidsperiode til et formål: At alle kreftpasienter som kan ha nytte av det, får tilbud om en gentest tidligere i forløpet og den beste behandlingen basert på resultatene.

Kreftforeningen finansierer en tredjedel av kreftforskningen i Norge. Vi er beredt til å bistå det offentlige for å gi pasientene tilgang til gode innovative kliniske studier, men vi trenger at alle drar i samme retning. Først og fremst så trenger vi handling, og vi trenger det nå. Derfor mener vi også at vi vi trenger en ny handlingsplan for kliniske studier for 2026-2030: en handlingsplan med konkrete tiltak med insentiver og ressurser for å øke antall kliniske studier. kal den være klar til 2026 må arbeidet starte nå, og vi må dra lærdom av det arbeidet som er gjort med den eksisterende handlingsplanen.

Ingen oppgitte interessekonflikter