Sykehusene får ta i bruk ny brystkreft-test

Før møtet i Beslutningsforum mandag, var det knyttet stor spenning til om gentesten Prosigna (PAM50 ROR) ville bli vedtatt innført. Både fagmiljøet og Brystkreftforeningen har ventet lenge.

– Jeg har forventninger om at Prosigna faktisk godkjennes til bruk. Testen er allerede anbefalt i de fleste internasjonale retningslinjer, den brukes i Danmark og er under etablering i Stockholm- og Gøteborgsregionene i Sverige. Skal ha vi ha moderne diagnostikk i Norge, så er dette et viktig skritt, som også kan være en besparelse for samfunnet i form av reduserte sykmeldingskostnader, sa Bjørn Naume, overlege ved kreftavdelingen ved Oslo universitetssykehus og leder av Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) til Dagens Medisin i forrige uke.

Konkluderte ikke om effekt
I metodevurderingen som Folkehelseinstituttet (FHI) avsluttet tidligere i år, konkluderes det ikke entydig om Prosignatesten, hverken når det gjelder effekt eller kost-nytte-vurderinger. Beslutningsforum vedtok likevel å innføre testen.

– Vi sier ja til at genprofil-testen kan inngå som en del av beslutningsgrunnlaget for den brystkreftgruppen testen er aktuell for. Det er vi glade for fordi testen kan medføre at en del kvinner slipper å starte kjemoterapi med bivirkninger, når de ikke har behov for det. Det vil være et stort fremskritt, og det er første gang vi sier ja til en slik test, sier Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt og leder av Beslutningsforum.

Beslutningsforum bestemte også at all bruk av testen skal inngå i en nasjonal studie.

– Testen har også sine svakheter, og vi håper at den norske EMIT-studien vil bidra til å gi oss enda mer kunnskap.

Kan unngå overbehandling
Prosigna er en genprofil-test som brukes for å avgjøre hvilke brystkreftpasienter som etter operasjon bør ha tilleggsbehandling med cellegift og hvilke pasienter som ikke behøver dette. Testen er aktuell for pasienter med hormonfølsom HER2 negativ brystkreft, og som ikke har spredning til armhule.

I dag er det mange pasienter som mottar cellegiftbehandling etter operasjon for brystkreft, men som ikke trenger det. En god del pasienter blir dermed overbehandlet og får senskader som kunne vært unngått. Den nye testen vil gjøre det enklere å plukke ut de pasientene som er i lav-risikogruppe for tilbakefall, og som dermed ikke trenger cellegift.

Faggruppen NBCG gikk inn for at Prosigna-testen burde innføres i 2017. De er kritiske til at prosessen har tatt så lang tid.

– Det har vært en komplisert sak, men vi mener det er riktig å ta den i bruk. Noen ganger tar metodevurderinger tid, men nå kan vi glede oss over at vi har sagt ja. Testen er aktuell for om lag 1500 kvinner, og kanskje kan 500 slippe adjuvant kjemoterapi, sier Slørdahl.

Kreftforeningen: Veldig glade
– Vi er veldig glade for at legene nå kan anvende denne testen. Det er mange brystkreftpasienter som blir behandlet med cellegift etter operasjon som en trygghet for å forebygge tilbakefall. Denne testen gjør at legene nå blir enda sikrere i sin vurdering av hvem som ikke trenger denne ekstra behandlingen, sier Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen.

Én av tre kreftoverlevere opplever i dag senskader etter behandling, ifølge Kreftforeningen.

– Vi håper at denne testen kan bidra til å redusere senskader blant brystkreftpasienter. Når vi vet at så mange som 90 prosent overlever brystkreft i Norge, så må vi ta i bruk alle verktøy i kassen for at hver enkelt kan leve godt etter kreftbehandlingen.