Lungekreft er blant de dyreste kreftformene

Årlig blir mer enn 3000 pasienter i Norge diagnostisert med lungekreft. Selv om det totale antallet tilfeller av kreft i befolkningen fortsatt kommer til å øke i årene fremover, er veksten i nye lungekrefttilfeller vesentlig lavere ettersom en stadig lavere andel av befolkningen røyker. Lungekreft er også blant kreftformene med høyest kostnader i dag.

Dette er noe av det som blir poengtert i en ny rapport fra Oslo Economics, som i samarbeid med farmasiselskapet Bristol-Meyers Squibb (BMS) har estimert kostnadene for kreft i dag og i fremtiden, basert på norske registerdata og fremskrininger fra den nordiske kreftdatabasen NORDCAN.

Ivar Sønbø Kristiansen, professor emeritus ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo og partner i Oslo Economics, står bak rapporten sammen med kolleger fra Oslo Economics. Han påpeker at tallene om kostnader i rapporten ikke må tolkes i sammenheng med prioriteringer opp eller ned.

– Vi har heller ikke mer oppdaterte tall fra pasientregistrene enn fra 2014, ettersom det er en krevende prosess å få tilgang til helsedata. Vi søkte om oppdaterte data fra NPR i oktober 2016, men har fortsatt ikke fått dem. Kostnadene kan ha endret seg noe fra 2014 til 2017, påpeker Sønbø Kristiansen.

To kostnadsforklaringer
Registerdataene brukt i rapporten viser tydelig at kostnadene forbundet med lungekreft er særlig høye de siste måneder og uker av livet for de pasientene som dør av sykdommen. Kostnadene i helsetjenesten tilknyttet behandling av pasienter med lungekreft er estimert til 1,3 milliarder kroner i 2014.

Behandling i sykehus utgjorde 90 prosent av kostnadene, mens bare tre prosent oppsto hos fastlege og legevakt. Også per pasient har lungekreft høye kostnader sammenlignet med andre kreftformer.

Sønbø Kristiansen peker på to forklaringer til de høye kostnadene for lungekreft.

– Den første er at flere av dem som får lungekreft, har fremskredet sykdom når de får diagnosen. Alvorlig syke pasienter er dem som koster mest innenfor kreftbehandling, og som det kommer frem av denne rapporten, blir kostnadene høyere jo nærmere død man kommer. Den andre forklaringen er at et høyt antall pasienter får lungekreft, sier Sønbø Kristiansen.

Fordi de historiske tallene i rapporten kun går frem til 2014, er ikke de nye og dyre kreftlegemidlene som har kommet på markedet de senere år, blitt fanget opp. Sønbø Kristiansen påpeker at de nye legemidlene vil føre til at flere lever lenger, tross for at antallet nye tilfeller per 100.000 ikke vil øke, er det usannsynlig at kostnadene forbundet med lungekreft vil bli lavere i fremtiden.

Seks scenarier
I rapporten understreker Oslo Economics at en rekke faktorer vil påvirke fremtidig kostnadsutvikling. I tillegg til de nevnte legemiddelkostnadene er bemanningsvekst er også en viktig driver for fremtidige kostnader.

Som en illustrasjon på dette har de utviklet seks scenarier for helsetjenestekostnader ved lungekreft i fremtiden (se tabellen nederst i saken og forklaringene på de ulike prognosene).

Sønbø Kristiansen fastslår imidlertid at det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan kostnadene vil utvikle seg. Han påpeker at nye behandlingsmuligheter naturligvis vil øke kostnadene, men at det samtidig er slik i et offentlig helsevesen som det norske, at kostnadene er avhengig av hva Stortinget bevilger av midler.

– Sykdommen og pasientene bestemmer ikke selv hva kostnadene skal være i fremtiden. De er en følge av et vell av politiske, budsjettmessige og medisinske beslutninger. Derfor er det vanskelig å utvikle en sikker prognose på kostnader ved kreft i fremtiden. Våre ulike prognoser må således anses som mulige fremtidsscenarier. Den enkleste prognosen bygger på forutsetningen om at hvert nye lungekrefttilfelle vil koste det samme som i dag, men historisk har vi hatt en kostnadsvekst ut over dette, sier Sønbø Kristiansen, som legger til:

– Jeg syns det er interessant at Legemiddelverkets metodevurdering av nye kreftlegemidler for 2016 og 2017 viser leveårsgevinster som er vurdert til å være mye større enn tidligere. Dette gjelder også legemidler mot lungekreft. Tidligere tiders cellegiftbehandling gir typisk én til tre måneders gjennomsnittlig livsforlengelse. Tallene for 2016 og -17 viser seks til tolv måneder der enkelte behandlinger har en gjennomsnittseffekt på over ett år. Legemiddelverket tenderer til å være konservative i sine anslag, og metodevurderingene overdriver neppe fremskrittene. Man bør se de økte kreftkostnadene i lys av langt bedre effekt.