Lever lengre med ny lever

Pasienter med tykk- og endetarmskreft som får spredning til leveren har en svært dårlig prognose. Omkring halvparten av alle med kolorektalkreft får spredning til lever. Hos noen er det mulig å fjerne deler av leveren, også opptil flere ganger. For mange er eneste mulighet livsforlengende behandling med cellegift.
Nå viser resultatene fra en norsk studie at seks av ti pasienter som gjennomgikk levertransplantasjon, fremdeles er i live etter fem år. Hele syv av de i alt 21 høyt selekterte pasientene i studien var uten kreftsykdom på dette tidspunktet.
Lovende resultater
Resultatene ble lagt frem på kirurgisk høstmøte i Oslo nylig. Studien er ikke publisert ennå. Førsteforfatter er professor og overlege Aksel Foss, seksjonsleder ved Seksjon for transplantasjonskirurgi ved Oslo universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet.
Foss ønsker ikke å kommentere resultatene ettersom studien i disse dager sendes til publisering. 
Artikkelforfatterne skriver i abstraktet av pasientene som ble inkludert i studien, hadde meget langtkommen kreftsykdom, og tallene for overlevelse «må anses som lovende». 59 prosent var i live etter fem år. Syv av 21 var uten tegn til kreftsykdom og to hadde fått utført kirurgi på grunn av lungemetastaser.
Med optimal cellegiftbehandling er ettårsoverlevelsen på cirka 40-50 prosent. I gjennomsnitt lever pasienter med kolorektalkreft og spredning til lever i 26 måneder ved kun cellegift. I transplantasjonsstudien var ettårsoverlevelsen på 96 prosent og treårsoverlevelsen på 70 prosent.
Medforfatter Pål Dag Line uttalte på høstmøtet at «vi tror vi ser en lite gruppe høyt selektert pasienter som kan ha god nytte av transplantasjon».
To sentrale faktorer
To faktorer ser særlig ut til å kunne forutsi sjansen for økt overlevelse: Best prognose hadde pasienter hvor det var gått mer enn to år fra primærdiagnosen i tarm til levertransplantasjonene og pasienter hvor spredning til leveren ikke ble oppdaget samtidig med primærsvulsten i tykk- eller endetarm.
Pasientene i OUS-studien var i alderen 50-63 år. De viktigste kriteriene for å kunne delta, var blant annet at svulstene i leveren ikke var mulige å fjerne kirurgisk, at det ikke var påvist spredning til andre organer - og generelt god allmenntilstand. Studien er unik, ved at ingen andre tilsvarende undersøkelser er publisert de siste årene.
Randomisert studie
I 2008 uttalte Foss til Dagens Medisin at det så ut til at levertransplantasjonen ikke førte til helbredelse, men at det ga pasientene flere leveår med god livskvalitet.
Interessen for toårsresultatene fra den norske pilotstudien, som ble påbegynt i 2006, vakte internasjonal interesse. Samme år ble det igangsatt en europeisk multisenterstudie i regi av European Liver and Intestine Transplantation Association.
For få dager siden fikk Foss og kolleger godkjennelse fra Regional etisk komité til å gå videre med en randomisert studie på levertransplantasjon for kolorektale levermetastaser.

Transplantasjon - kun for en høyt selektert gruppe
Erfarne gastrokirurger synes resultatene er oppløftende, men at transplantasjon eventuelt bare vil være aktuelt for en høyt selektert pasientgruppe.
Professor og gastrokirurg Jon Arne Søreide var blant tilhørerne da Foss la frem resultatene.
- Dette er særdeles interessante resultater som er viktig å ta med i vurderingen av mulig fremtidig behandling for en høyt selektert pasientgruppe. Det er fortjenstfullt å ha laget en protokoll, og det er også etisk forsvarlig å gjøre dette i Norge på grunn av god tilgang på donorlever. Disse transplantasjonene går dermed ikke på bekostning av andre pasientgrupper, sier Søreide til Dagens Medisin.
- Vil dette være en uforholdsmessig dyr livsforlengende behandling?
- Jeg kan ikke si noe særlig om akkurat det. Men det er få pasienter dette vil være aktuelt for, og hvis det kan hjelpe dem og samtidig gi ny kunnskap, vil jeg mene at dette er både etisk, medisinsk og samfunnsmessig forsvarlig. Men vi trenger en randomisert studie for å ha et bedre vitenskapelig grunnlag. Dette er løfterike funn, men samtidig er det ikke slik at vi har løst kreftgåten. Dette er ett steg på veien, og vi har en lang vei igjen å gå, sier Søreide, som er overlege ved Stavanger universitetssjukehus.
Søreides kollega i Trondheim, professor Jon Erik Grønbech, fikk også med seg presentasjonen.
- Dette er veldig imponerende og gode resultater - og en viktig studie, sier Grønbech.
- Hvor stor er sannsynligheten for at resultatene ikke er overførbare til en større pasientgruppe?
- Jeg tror ikke dette er tilfeldige resultater, men reelle for denne høyst selekterte gruppen. Jeg tror også det kan komme til å bli et behandlingstilbud, men nok bare for en liten gruppe pasienter, svarer Grønbech, som er avdelingsoverlege ved Avdeling for gastroenterologisk kirurgi ved St. Olavs hospital.
Dagens Medisin 19/2011