Dette er de dyreste kreftformene

OSLO, THON CONFERENCE: I rapporten «Kreft i Norge – kostnader for pasientene, helsetjenesten og samfunnet» har forskere ved hjelp av registerdata funnet ut hva som er de dyreste kreftformene.

Dersom man måler årlige gjennomsnittskostnader per pasient, er bukspyttkjertelkreft på topp i kostnader både i primærlege- og spesialisthelsetjenesten. Mens bukspyttkjertelkreft kostet 278.300 kroner per pasient i 2014, er prislappen bare en fjerdedel for pasienter med prostatakreft.

Les også: Kreft koster 40 milliarder kroner årlig

Store forskjeller
Etter bukspyttkjertelkreft er det tykk- og endetarmskreft samt lungekreft som koster mest mer pasient.

KOSTNADSFORSKJELLER: Grafen viser gjennomsnittskostnader per pasient fordelt på ulike kreftformer. Kilde: Oslo economics

– Denne forskjellen er i kostnader per pasient på de ulike sykdommen overrasker meg, sa Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret da analysen ble presentert tirsdag formiddag.

– Hvis dere synes dette er mye penger å bruke på kreftbehandling, så skyldes det livsstilen vår. Den koster, sa Ursin, som viste til at røykeslutt er ett av de viktigste tiltakene fremover.

For å optimalisere behandlingen mener hun at det bør innføres kvalitetsregistre for alle dyre kreftformer, noe man i dag mangler for fem av dem. I tillegg mener hun at tarmkreftscreening bør innføres raskest mulig.

Tykk- og endetarmskreft koster mest totalt
Når det gjelder totale kostnader er det tykk- og endetarmskreft som er mest kostnadsdrivende sykdommen i «kreftregnskapet». Årlig koster denne kreftformen samfunnet over to milliarder kroner alene.

Dette er dermed den dyreste kreftformen, målt i samlede helsetjenestekostnader. Også fire andre kreftformer har helsetjenestekostnader på over én milliard kroner årlig.

De dyreste kreftformene (i millioner kroner):

Tykk- og endetarmkreft:      2016
Brystkreft:                         1686
Prostatakreft:                    1480    
Lungekreft:                       1319
Leukemi:                           1112

Tallet inkluderer kostnader i primærlegetjeneste, spesialisthelsetjenesten og legemidler utlevert på apotek, mens pleie- og omsorgstjenester ikke er inkludert.   

– Reiser en del spørsmål
Det er helseøkonomiprofessor Ivar Sønbø Kristiansen som stått for arbeidet med «kreftregnskapet» sammen med krefteksperter og representanter fra Kreftforeningen og Kreftregisteret.

– Rapporten sier ingenting om prioritering, men om kostnader. Kostnader har ikke direkte noe med prioritering å gjøre, men reiser likevel en del spørsmål, sa Sønbø Kristiansen da han la frem rapporten.

Analysen viser blant annet at en betydelig andel av pasienter som var i livets sluttfase, fikk behandling med kreftlegemidler. Legemiddelbruk kan forlenge livet, men har også bivirkninger.

– Alt kan ikke måles
– De største kostnadene ved kreft kan ikke måles, kommenterte Ole Aleksander Opdalshei i Kreftforeningen som mener det økonomiske aspektet er i ferd med å få for stor plass i kreftomsorgen.

– Den største kostnadene med kreft er usikkerhet, smerte og savn. Alt kan ikke regnes på, uttalte også Sveinung Stensland (H), som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Han ønsker likevel rapporten velkommen.

– Det er bra at rapporten er kommet. At flere pasienter overlever kreft og lever med kreft, viser at onkologene våre gjør en kjempejobb. Det er en gledelig utvikling som gir en finansiell utfordring, sier Stensland, som mener politikere må bli flinkere å si nei til behandling og tiltak som ikke virker godt nok.

– Nei er det viktigste ordet vi har. Det blir ikke god politikk av å si ja til alt, sier Stensland, som mener flere må regne med å betale mer for egen helse i fremtiden.