– Aldri før har vi hatt så mange pasienter på behandlinger som venter på godkjenning

ONKOLGISK FORUM, STAVANGER: Marius Norman, fagansvarlig onkolog på Aleris, forteller at Kreftklinikken aldri før har hatt så mange pasienter til kreftbehandling som foreløpig ikke er godkjent for offentlig finansiering.
På klinikken i Oslo behandler de for øyeblikket ti pasienter med PD1-hemmeren nivolumab (Opdivo) for ulike kreftindikasjoner: Malignt melanom (føflekk-kreft), ikke småcellet lungekreft som adenokarsinom og plateepitel og nyrecellekarsinom (nyrekreft), ifølge Normann.
– Vi har i tillegg to pasienter med malignt melanom, som får trametinib (Mekinist) og dabrafenib (Tafinlar), en kombinasjonsbehandling som også venter på å bli behandlet av Beslutningsforum, som avgjør om behandlingen vil dekkes av det offentlige, sier kreftlegen.

Venter på behandling
Det er stor spenning i det onkologiske fagmiljøet rundt beslutningen om Beslutningsforum vil godkjenne PD1-hemmerne pembrolizumab (Keytruda) og nivolumab for bruk ved norske sykehus. Preparatene er allerede godkjent for å behandle indikasjonen malignt melanom i Norge. Nylig utsatte Beslutningsforum å behandle om legemidlene skal prioriteres i det offentlige tilbudet.
Forumet vil etter planen ta en beslutning på sitt neste møte denne uken, etter Bestillerforums ekstraordinære møte om preparatene, mandag 23. november.
TV2 meldte tidligere i høst at pasienter også får nivolumab ved andre private klinikker, som Kolibri Medical i Sandnes.

– Skjønner vi må prioritere
Normann på Aleris-klinikken presiserer at han skjønner samfunnet må gjøre prioriteringer i innkjøpsbeslutninger.
–  Samtidig jobber jeg veldig tett på pasientene og ser deres frustrasjon over å kanskje ikke få tatt i bruk den beste behandlingen. Jeg er først og fremst en kliniker og i den forstand er jeg er opptatt av at god behandling skal komme alle pasienter til gode.
Onkologen fremholder at de gjør faglige vurderinger, hovedsaklig på bakgrunn av fase-3-studier som viser gode behandlingsresultater.
På bakgrunn av fase-3-studier
– Vi behandler indikasjoner som har vist god behandlingsgevinst i fase-tre-studier. Det vil si at vi behandler malignt melanom, hvor det bare er finansieringen som mangler i det offentlige. I tillegg behandler vi ikke små-cellet lungecancer. Her inngår plateepitel, hvor nivolumab allerede har fått EMA-godkjenning. I tillegg behandler vi adenokarsenom, hvor det ikke foreligger EMA-godkjenning, men hvor det nettopp ble publisert gode fase-3 data på behandling av slike svulster, forteller Normann. 

– Tilsvarende gjør vi med nyrekreft, hvor det også foreligger gode fase-3-data, sier han og presiserer at de kun behandler pasienter i samråd med behandlende lege, i det offentlige.

Øker raskt
Onkologen forteller at de opplever stor pågang på de nye medikamentene på Kreftsenteret.
– Det vi ser nå, er at pasientmengden øker raskt – nesten med et par tre pasienter hver uke. Når en tar med i betraktning at hver av dem skal ha minimum fire behandlinger, før en kan gjøre en responsevaluering, så blir dette en behandlingspyramide som vokser ganske raskt, formoder han.
For fire kurer som gis over to måneder, vil det ifølge kreftlegen koste om lag 202.000 kroner, for en person på mellom 67-80 kg. Fire kurer er et minimum, for å evaluere om pasienten responderer på preparatet eller ikke, forklarer Normann.
– Det vil si at for et års behandling koster det omtrent 1,2 millioner kroner, med rask hoderegning.

– Flesteparten betaler selv
– Pasientene som kommer til dere, hvor kommer de fra og hvordan betaler de?

– De kommer fra hele landet. Dette er en gruppe med ryggen mot veggen. Selv om mange av dem er friske i øyeblikket så vet pasientene at de har bleke prognoser. Mange av dem har allerede forhørt seg med flere steder i utlandet og har forberedt seg på å reise utenlands, dersom de ikke får et adekvat tilbud i Norge, forteller han.
Normann presiserer at de bare behandler pasienter som er etisk forsvarlig å behandle, i den forstand at de må være i så god form at immunsystemet fungerer og at de vil kunne rekke å få effekt av behandlingen.  
Kreftlegen sier at flertallet av pasientene per dags dato finansierer behandlingen selv. Samtidig fremholder han at pasientene med helseforsikring somregel får dekket utgiftene: – Jeg har ikke opplevd at forsikringsselskapene har sagt nei, dersom vi mener at en bør behandle og det foreligger gode fase-3-studier.

Forskjeller?
– Skaper dette forskjeller?
– For meg som behandlende lege, så blir jeg lettet om jeg får høre at de kommer med en helseforsikring. Fordi det er vanskelig å se på hvor store kostnader som kan løpe. Særlig på de pasientene hvor behandlingen virker, ettersom det ikke er definert noe sluttidspunkt for behandlingen, sier Normann.
– Det kan bli uendelig kostbart når en per dags dato bare skal fortsette så lenge medikamentet virker. Forhåpentligvis vil det snart komme data på når det er trygt å legge inn en behandlingspause, eventuelt avslutte behandlingen.
– Dersom forsikringene i større grad tar disse behandlingene, hva betyr det for eventuelle forskjeller i helsevesenet?

 – Det er det ikke opp til meg å svare på i min rolle som kliniker, sier Normann.
Han presiserer at Aleris behandler alle pasientene på selvkost. Det innebærer at de ikke tar ut gevinst på videresalg av preparat og behandling, men utelukkende fakturerer faktisk tidsforbruk.
Onkologen håper PD1-hemmerne snart blir tilgjengelige gjennom det offentlige – helst med en refusjonsordning, så pasientene kan velge samme behandling, offentlig eller privat.
Marius Normann oppgir ingen interessekonflikter, utover å være ansatt av Aleris.