– Noen som får nervesparende kirurgi burde kanskje ikke vært operert

Overlege Viktor Berge ved Urologisk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS) forteller at sykehuset jobber for å kunne innføre en nervesparende metode ved operasjon, der patologene gjør frysesnitt-kontroll mens pasienten ligger på operasjonsbordet. Målet er blant annet å bevare potensen i større grad.

Les saken: OUS vil prøve ut ny metode for å bevare potensen hos prostatakreftopererte

Martini-klinikken i Tyskland, som gjennomfører flest prostatektomier i verden og som opererer cirka 100 norske menn med prostatakreft årlig, benytter denne såkalte neuroSAFE-metoden.

Urolog Erik Skaaheim Haug, forsker og overlege ved Sykehuset i Vestfold leder referansegruppen for det nasjonale prostatakreftregisteret. Han mener det er andre faktorer enn nervesparende kirurgi og frysesnitt som er viktigere å fokusere for å forbedre behandlingen av prostatakreft.

– Vi bør ikke operere pasienter med lavrisikokreft, og vi bør nøye vurdere nytten i intermediærgruppen. Men det er klart det hadde vært interessant å få prøvd ut neuroSAFE-metoden og frysesnitt i en randomisert norsk studie, sier Haug.

Metodiske svakheter
Han synes det er vanskelig å trekke klare konklusjoner ut ifra studien som Berge er medforfatter på. De foreløpige resultatene viser at pasienter som er operert ved Martini-klinikken i Tyskland har bedre potens enn OUS-opererte.

– Jeg synes det er bra at det kommer slike studier som den til Fosså og medarbeidere, men studien har åpenbare svakheter, som at man sammenligner pasienter ved et offentlig sykehus med pasienter som ut ifra egne forventninger har søkt seg til en kommersiell klinikk. Videre er pasientene eldre og har mer alvorlig sykdom ved OUS enn ved Martini-klinikken, og svarprosenten er meget forskjellig mellom gruppene, med fare for seleksjon i gruppene. Jeg synes umiddelbart mye er uklart metodisk, sier Haug og tilføyer:

– Hvis vi undersøker en populasjon som er forskjellig i utgangspunktet, og hvor blant annet sosial klasse spiller inn, vil vi ventelig få ulike resultater. Nervesparing har nok betydning, i likhet med volum, det vil si antallet operasjoner per kirurg. Det store problemet er likevel at noen som får uttalt nervesparende kirurgi kanskje ikke burde vært operert i det hele tatt.

Ønsker flere studier
Anja Løvvik, leder av Norsk urologisk forening, viser også til svakheter ved studien og syness det er interessant å få vite utfallet hos pasienter som ikke har svart.

– Hvor viktig er frysesnitt-metoden?

– Det er en rask metode, og det kan være en fare for at kirurgene stoler for mye på patologsvarene. Og selv med denne metoden har jo Martini-klinikken en andel pasienter på 11 prosent som har ufri rand. Nervesparende kirurgi og frysesnittmetoden er ressurskrevende. Urologisk forening sitt synspunkt er at vi må ha gode studier før vi kan prioritere å bruke mer patologiressurser på prostatakreftbehandling. Men hvis dette gjøres i en studie, er det interessant, svarer Løvvik og tilføyer:

– Det er ikke gjort sammenlignende randomiserte studier på frysesnitt og ikke-frysesnitt, og jeg mener det trengs.

– Vil det ikke være vanskelig å rekruttere pasienter til en sånn studie?

– Jo, og det kan være en mulig forklaring på at slike studier mangler. Det er viktig med uavhengige studier – det er mange interesser knyttet til en kommersiell klinikk som Martini-klinikken.

– Hva mener du er det viktigste for å heve kvaliteten på prostatakreftbehandlingen i Norge?

– Det er bra at noen ser på funksjonelle resultater, som de gjør i denne studien. Jeg mener vi kan bruke mer ressurser på inkontinens etter operasjon, og grundig preoperativ vurdering med blant annet tverrfaglige møter er viktig.

– Hva med ytterligere sentralisering av operasjoner?

– Norsk urologisk forening mener at det allerede eksisterende kravet om minimum 50 prostatektomier per sykehus per år ikke bør endres, svarer Løvvik.