– Vi har ressursene til å bli enda bedre i Norge

Han er medforfatter på studien som har sammenlignet resultatene hos menn som er operert for prostatakreft ved Oslo universitetssykehus (OUS) og ved den spesialisert Martini-klinikken i Hamburg. De foreløpige resultatene ble presentert på kirurgisk høstmøte torsdag denne uken.

Martini-klinikken utfører over 2000 prostatektomier årlig, med 200-300 inngrep per kirurg. Studien fant en forskjell for potens etter operasjon, i favør av opererte i Tyskland. OUS-urologer ønsker nå å prøve ut den nervesparende metoden med frysesnitt-analyse som Martini-klinikken benytter.

Les saken: OUS vil prøve ut ny metode for å bevare potensen hos prostatakreftopererte

Preoperativ diagnostikk avgjørende
Urolog Espen Kvan ved Aleris er, i likhet med urolog Erik Skaaheim Haug, ikke overbevist om at frysesnitt-metoden alene er avgjørende for resultatet.

– Det er ikke sikkert at det blir bedre resultater med frysesnitt, at dette er fasiten. Jeg vet at klinikker har prøvd seg, men ikke har fått det helt til fordi dette er en krevende metode. Hvis alle frysesnitt ble korrekt analysert, skulle det ikke vært ufrie marginer i det hele tatt.

– Preoperativ diagnostikk derimot er helt avgjørende, som at MR skal utføres før biopsi og ikke omvendt. Vi har sammenlignet våre preoperative funn med Martini-klinikkens postoperative resultater og har fått beskjed av vi er blant de beste på preoperativ diagnostikk, sier Kvan til Dagens Medisin.

12 sykehus opererer i Norge
Han har aller størst tro på å samle diagnostikken og kirurgien på færre hender.

– I dag er det 12 sykehus som opererer, og de fleste har operasjonsrobot. Jeg stiller spørsmål ved hvordan kravene til et visst volum for å dra nytte av en robot får innvirkning på antall kirurger som opererer og på seleksjon av pasienter. Jeg er bekymret for om det store antallet roboter og operatører bidrar til at noen pasienter som kunne ha unngått operasjon likevel opereres.

Kvan mener at vi i Norge kanskje bør ha egne utredningssentre og egne behandlingssentre.

– Jeg tenker at det hadde vært tilstrekkelig at bare tre sykehus opererer prostatakreft. Så mener jeg også det er viktig å sørge for at hver kirurg får tilstrekkelig volum og at det er de dyktigste kirurgene som skal gjøre dette.

Prostatakreftforeningen (Profo) ønsker også at færre sykehus bør operere prostatakreft. Les mer her.

– Vanskelig sammenligning
Han synes det er krevende å sammenligne pasienter slik han og medforfattere har gjort i den norske studien.

– Det er lett å si at Martini-klinikken ikke opererer så mange høyrisikopasienter, men det er jo et poeng at det er de rette pasientene som opereres og at kirurgien utføres på en måte som gjør at de får et bedre resultat, sier Kvan.

– Det vi sitter igjen med etter studien vår er at det er bra å ha en stor klinikk, med høyt volum og god kvalitetssikring. Her er Martini-klinikken blant de fremste i verden. Vi har ressursene til å bli enda bedre her i Norge hvis vi bare bruker ressursene bedre. Debatten bør handle om hvor flinke vi er på diagnostikk, på seleksjon til riktig type behandling samt hvor mange sykehus og kirurger som bør utføre prostatektomier, mener Kvan.

Forskjell på pasientene
Han er klar på at det er en forskjell på pasientene som opereres ved Martini-klinikken og ved OUS.

– Ingen av dem som reiser til Martini-klinikken sier at seksualfunksjonen ikke har betydning. Og menn som er mer opptatt av seksualfunksjon før operasjon er nok mer opptatt av å gjøre en større innsats for å bevare potensen. For disse pasientene er det avgjørende at de får riktig behandling, og studien vår viser at det går bra med dem, sier Kvan og tilføyer:

– Noen av forskjellene med inkontinens jevnes nok litt ut over tid, men jeg har sett alle disse pasientene som er operert ved Martini-klinikken, og jeg vet hvor viktig de første månedene etter operasjon er.

Mål og mening
Kvan synes andelen høyrisikopasienter ved OUS var veldig høy i studien.

– Høyrisikopasienter hvor vi tror vi ikke kommer i mål med kirurgi, bør vi henvise til strålebehandling.

Det var en større andel pasienter med ufri margin ved OUS, det vil si at ikke alt kreftvev ble fjernet.

– Definisjonen på positiv kirurgisk margin kan variere og kan bidra til at det er vanskelig å sammenligne. Forskning har vist at ufri margin sier lite om pasientens prognose. Hvis det er ufri margin for en kreftsvulst med lav Gleason-skår, vil ikke det ha betydning for pasienten. Men sykehusene måles ut ifra kirurgisk margin som en kvalitetsindikator, og det er jo ingen kirurger som vil ha dårlige resultater. For å være sikker på å få med seg all kreften, kan det i noen tilfeller bety at nervene skades mer enn nødvendig.

Oppgitte interessekonflikter: Espen Kvan er urolog på private Aleris, men utfører ikke prostatakreftoperasjoner. Aleris har et ikke-kommersielt samarbeid med Martini-klinikken i Hamburg.