– Kostbare medisiner sprenger sykehusbudsjettene

– For oss er det viktig å vite hva vi skal forholde til. Det kommer hele tiden mange og dyre medisiner som må føre til voldsomme omprioriteringer for sykehusene hvis de skal tas i bruk og finansieres over eksisterende budsjetter. Disse kostnadene må tas over generell drift. Dette vil være vanskelig, om enn mulig, midt i en budsjettperiode, sier Lars Vorland, leder av Beslutningsforum, til Dagens Medisin.

Han forteller at Beslutningsforum nå har bedt om hjelp fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

– Vi ser at nye medikamenter, særlig kreftmedisiner, kommer til å bli svært kostbare og vil sprenge sykehusenes budsjettrammer. Derfor tok vi en beslutning om at vi kontakter HOD for å diskutere hvordan vi skal håndtere dette, sier Vorland.
Ikke bare i Norge
Vorland viser til at blant andre den nye gruppen kreftmedisiner, de såkalte PD1-hemmerne, blir svært kostbare og vil være aktuelle for en stor pasientgruppe.
– Norsk lungecancer gruppe har tatt kontakt med oss i Beslutningsforum for å orientere om at det vil komme nye og dyre medisiner for lungekreftpasienter.
– Hva skjer i andre land når det gjelder prissetting av kostbare legemidler?
– Jeg var nylig i Danmark, som i likhet med Sverige og Finland, har samme problemer som oss. Vi diskuterte blant annet legemiddelfirmaenes hemmelige avtaler, som gjør at det ikke er mulig å kjenne til de ulike rabattene som forhandles frem. Jeg mener EU må på banen. Hver for oss er vi for små. Mange av de nye legemidlene har stor effekt og mindre bivirkninger, og er nok medisiner vi nok vil ha i bruk. Men med dagens priser blir dette veldig vanskelig, understreker Vorland.
Han legger til at prissettingen må diskuteres.
– Og jeg har ikke noe svar.
HOD: Helseforetak-ansvar
Statssekretær Lisbeth Normann i HOD viser til at det det nasjonale systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten er etablert for å bidra til en rettferdig og likeverdig prioritering av ny teknologi og nye legemidler.
– Vi vil lytte til innspillene fra de regionale helseforetakene om dette. Jeg vil samtidig understreke at helseforetakene har ansvaret for å tilby helsetjenester for befolkningen innenfor de økonomiske rammer som Stortinget fastsetter. I tillegg vil jeg påpeke at kostnadene for legemidler også avhenger av prisene på disse. Det er viktig at legemiddelindustrien er sitt samfunnsansvar bevisst og sammen med myndighetene kommer frem til forsvarlige priser på nye legemidler, sier Normann til Dagens Medisin.
Trekker tilbake i Storbritannia
Nylig ble det kjent at det britiske National Health Services (NHS), gjennom sitt kreftfond for dyre medisiner, sier nei til kreftmedisiner som allerede er i bruk.

Fra november går 16 medisiner ut av listen over legemidler som det offentlige vil refundere, ifølge dailymail.co.uk, kan kuttene ramme cirka 5500 pasienter. De kommer i tillegg til forrige «sparerunde» i mars, da drøyt 5000 pasienter ville bli berørt. Pasienter som behandles med medisinene, får imidlertid fortsette.
– På grunn av kostnadene sier Storbritannia nå også nei til medisiner de tidligere har sagt ja til, og mange av medisinene er de samme som vurderes her i Norge, forteller Lars Vorland.
«Ikke holdbart»
Statsminister David Cameron etablerte i 2011 The Cancer Drugs Fund. Her i Norge har det også vært ivret for et slikt fond, og både Legemiddelindustrien, Oslo Cancer Cluster og Kreftforeningen har ønsket noe tilsvarende.

– Det er ikke holdbart å opprette et eget kreftfond, og Beslutningsforum har vært imot det. Et eget fond ville ha gitt prioritet til én gruppe pasienter, og det strider ikke minst mot prioriteringsforskriften. Fondet i Storbritannia har vært kontroversielt, nettopp av denne grunnen, sier Vorland.