– Kan ikke unnlate å fortelle pasienter om dyr behandling

Onkolog Stein Sundstrøm ved St. Olavs Hospital ble klaget inn til Rådet for legeetikk på bakgrunn av et intervju i VG.

Der uttalte han at det var uavklart juridisk om leger har plikt til å oppgi om det finnes privat behandling som det offentlige ikke kan tilby, og at han pleide å ta med pasientenes økonomi i beregningen når han vurderte dette.

Lik informasjon til alle
Nå slår Rådet fast at leger skal tilstrebe å behandle pasienter likt og gi informasjon om pasientens helsetilstand og behandling i den utstrekning pasienten ønsker det.

Rådet mener at Sundstrøms praksis ikke er i samsvar med dette, og oppfordrer ham til å behandle og informere pasienter ut fra prinsippet om likebehandling.

– Ikke legens rett
Stein Sundstrøm sier til Dagens Medisin at han forstår at det ikke er legens rett å vurdere pasientens økonomi.

– Men jeg vil presisere at alle pasienter som har spurt meg hvilke muligheter som finnes utenfor det offentlige helsevesenet har fått informasjon. Det er kun når pasientene ikke spør at jeg har tatt med pasientens økonomi i vurderingen, sier Sundstrøm.

Har etterlyst retningslinjer
Sundstrøm sier han, som leder av Norsk onkologisk forening, lenge har etterlyst klare retningslinjer for legenes informasjonsplikt når det gjelder dyr behandling som ikke dekkes av det offentlige.

– Dette har vi ikke fått noen avklaring på, verken fra Legeforeningen eller fra politisk hold, sier han.

Dagens Medisin har tidligere skrevet om at leger ber politikerne delta i debatten.

– Rådet vrir seg unna
Sundstrøm synes heller ikke Rådet svarer på det han mener er problemets egentlige kjerne.

– Rådet skriver at vi skal gi informasjon i den utstrekning pasienten ønsker det. Men hva med de som ikke spør? Her vrir Rådet seg litt unna, og dette kommer jeg til å gi Rådet en tilbakemelding på, sier Sundstrøm.

Informere alle
Sundstrøm mener konsekvensen må bli å informere alle pasienter uansett.

– Det er en heftig utfordring, og det krever lange og tunge konsultasjoner med pasientene. Spesielt er det etisk komplisert når man må informere pasienter som ikke har mulighet til å kjøpe disse medikamentene, sier Sundstrøm.

Det stiller også store krav til legen, som må vite om legemidlene er godkjent av EMA, hvilken effekt de har og som må informere alle pasienter på en god måte, sier han.

Endrer prognosene
Han understreker det kun er ved behandling som virkelig har endret prognosene at legene bør informere.

– Som for eksempel ved immunterapi, sier Sundstrøm.

Dilemma
Svein Aarseth, leder for Rådet for legeetikk, sier han godt forstår dilemmaet legene står oppe i.

– Men vår hovedkonklusjon er at man ikke kan forskjellsbehandle ut fra økonomi, sier han.

– Bør legene informere også de som ikke spør hva som finnes av behandling utenfor det offentlige helsevesenet?

– Hvis man har en informasjonspakke, så bør alle få den, enten de spør eller ikke. Jeg synes ikke man bør holde igjen overfor de med dårlig råd, sier Aarseth.

– Spør om pasienten ønsker informasjon
Han mener det også er en mulighet å informere pasienten om at det finnes behandling som er tilgjengelig utenfor det offentlige helsevesenet, og som pasienten må betale selv.

– Så kan man spørre om vedkommende ønsker informasjon om dette.

Han mener også at legen bør diskutere med pasienten de økonomiske konsekvensene det å benytte seg av dyr behandling kan få, både for pasienten og pasientens pårørende.