Norsk samarbeid innen kreft løftes frem i Nature Medicine

TROMSØ/OSLO (Dagens Medisin): Torsdag ble et innlegg publisert i tidsskriftet Nature Medicine om den norske satsningen på persontilpasset kreftbehandling de siste årene.

Førsteforfatter Kjetil Taskén er leder for Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus forteller at bakgrunnen for innlegget er internasjonal interesse for det pågående arbeidet.

Holdt tett
Taskén deltok nylig på et møte i Paris for forskere ved sentre som har akkreditering som «comprehensive cancer center». OUS fikk denne internasjonale utmerkelsen i 2017, som innebærer at sykehuset oppfyller bestemte krav om forskningsvirksomhet av høy kvalitet. Møtet handlet om EU-prosjektet Mission Cancer, som Dagens Medisin tidligere har omtalt.

– Jeg holdt et foredrag på 25 minutter om hvordan vi har bygget opp satsingen. Så ble det helt stille, før jeg ble spurt ut i 25 minutter. Etter dette fikk jeg en henvendelse fra en av redaktørene i Nature Medicine om jeg kunne tenke meg å skrive om dette. Jeg visste ikke om artikkelen kom til å gå gjennom, så jeg har ikke turt å si det til så mange, sier Taskén til Dagens Medisin.

Dugnad vekker oppmerksomhet
Kreftforskeren og instituttlederen er fornøyd med publiseringen og tidspunktet. Innlegget, som inngår i «correspondence»-seksjonen i tidsskriftet, ble publisert på nett torsdag kveld.

Det skjer samtidig med at Nasjonalt kompetansenettverk for persontilpasset medisin (NorPreM) avholder sin første nasjonale konferanse i Tromsø.

– Jeg ba om at vi kunne få publisert artikkelen nå, så jeg er veldig glad for at de sa ja til det. Dette viser den nasjonale dugnaden vi har hatt.

Nettopp samarbeidsånden er noe av det utenlandske kolleger er interesserte i å høre om, forteller Taskén.

– På meg virker det som at ikke alle land i Europa får til nasjonal samhandling og at man ender opp med konkurranse mellom ulike sykehus. Det vekker internasjonal oppmerksomhet når vi får til dette.

Samkjørte prioriteringer

– Dere skriver at et viktig læringspunkt er viktigheten av å dele og å mobilisere ved hjelp av en «bottom up»-tilnærming. Hva ligger i det?

– Suksessen ligger nok i at vi hadde flere nasjonale møter sommeren 2019 og på starten av 2020 om hvordan vi skulle organisere tilbudet innen presisjonsmedisin. Da var budskapet at vi måtte bli enige om prioriteringer på nasjonalt nivå. Hvis hver organisasjon skulle ha ulike prioriteringer, ville vi kanskje ikke ha fått det til. Vi fikk fagmiljøene til å bli enige om noen få ting – og dette stemte overens med bestillingene fra Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene.

Dagens Medisin omtalte ønsket om å starte opp en stortilt studie og om sammenfallet mellom ønsket om midler og pengepotten tilgjengelig i starten av 2020.

– Vektlegger ikke personlig uttelling
Når det gjelder «å dele», viser Taskén til at det har vært fokus på at satsningen skal være et felles prosjekt.

– For eksempel skal ingen presentasjoner ha institusjonslogoer. Vi skal ha et overordnet mål om pasientnytte og ikke personlig uttelling. Det har også hele veien vært lagt vekt på kompetansebygging i hele landet.

Skiller seg ut i Europa

Flere har uttrykt at de er imponerte over hvordan satsingen er bygget opp.

– For eksempel trekker de frem det at vi har en nasjonal infrastruktur, InPreD for avansert molekylær kreftdiagnostikk - at sykehusene jobber sammen og har en arbeidsdeling hvor noen tilbyr helgenomsekvensering og andre mindre gentester - og at vi har frontet én stor studie, IMPRESS.

IMPRESS-studien ble opprettet for ett år siden og er en nasjonal studie for å gi flere tilgang til skreddersydd behandling. Nylig ble det klart at sykehusene har bestemt seg for å overta finansieringen av en av behandlingen som benyttes i studien – og at direktørene åpner for at dette også kan bli aktuelt i andre tilfeller i fremtiden.

– Det legges også merke til at vi har fått på plass refusjon fra det offentlige. Dette er også gjort i Nederland, men det er ikke mange andre land i Europa som har gjort det.

Fornemt «utstillingsvindu»

Taskén legger vekt på at innlegget også har en effekt internt på dem som jobber med kreftsatsningen i Norge. Han ivret for å få inkludert en omfattende liste på over hundre personer som har deltatt i arbeidet.

– Hos oss handler det om at «alle skal med». Dette bidrar til teambuilding. Vi får stilt ut noe som både fagmiljø og myndigheter har vært med – og det på en ganske fornem utstillingsplass.