Forhandlingsleder hardt ut mot industrien

DM ARENA/OCC INKUBATOR: Siden i fjor sommer har Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) hatt mandat til å fremforhandle hemmelige priser med legemiddelindustrien når nye legemidler skal innføres. Målet er mest mulig helse ut av pengene. På Dagens Medisins Kreftkonferanse torsdag, snakket myndighetenes forhandlingsleder om erfaringene de har gjort seg.

– Det startet med at industrien ikke likte at LIS forhandler pris. Det har avtatt etter hvert, men det var mye styr de første månedene, sier Asbjørn Mack i LIS.

Han forteller at legemiddelselskapene stadig prøver å presse grensene for å oppnå høyest mulig pris.

«Kreativ» industri
– De vet hva som har vært høyeste godkjente kostnad per QALY (kvalitetsjusterte leveår), men de legger seg likevel litt eller mye over. Det er hele tiden press. Det er absolutt ikke korrekt at myndighetene sier ja til alt under 800.000, det er avhengig av tilstand og alvorlighetsgrad. Så den grensen vi ofte blir presentert for, er absolutt ikke reell, sier Mack.

Ifølge Mack har legemiddelselskapene liten forståelse for at myndighetene må ta hensyn til budsjettkonsekvensene innføringen av nye, kostbare legemidler kan ha – ved at andre formål må nedprioriteres. Beslutningsforum har gjort det klart at de ønsker seg enkle, flate rabatter – men likevel kommer det forslag til kompliserte rabattavtaler fra industrien.

– Vi får mange «kreative» forslag fra industrien til løsninger. Veldig mange er vanskelig å kontrollere og vanskelig å forutsi hva den reelle rabatten blir. Da har vi ikke grunnlag for å gjøre metodevurderingen, sier Mack.

Høy temperatur
Han forteller at det ofte blir «høy temperatur» når pristilbud ikke godtas.

– Det er betydelige forskjeller i industriens oppførsel. De fleste firmaene er greie å ha med å gjøre og forstår vårt mandat, mens andre ikke aksepterer myndighetenes retningslinjer og vil ha sine ting gjennom, samme hva, sier Mack.

Det er også et problem at små firmaer, som ikke har hovedkontor i Norge, bruker lang tid på å komme med pristilbud på grunn av interne forhandlinger i firmaet, ifølge Mack.

– Det er store problemer med å få firmaene til å godta at vi vil ha én pris for pakning, samme hvilken indikasjonen medisinen brukes på, sier Mack, som også kritiserer kompetansenivået i firmaene.

«Problemer med kunnskaper»
– Vi har litt problemer med kunnskaper fra industrien. Noen ganger er det kompliserte helseøkonomiske modeller, der nye produkter har skremmende dårlige data. Når vi ser problemer med modellene er det noen ganger ikke mulig å diskutere fordi firmaene ikke har gode nok folk i Norge. Når usikkerheten er stor forlanger vi at prisen skal ned, men det er stor forskjell mellom firmaene i hvilket nivå det går an å diskutere på, sier Mack.

Forhandlingslederen forteller at det er krevende å håndtere konfidensialiteten rundt prisene, som legemiddelselskapene krever.

– Noen sier myndighetene bruker hemmelige priser til å gjemme bort produkt som kunne vært kostnadseffektive. Men det er ikke det offentlige som ber om hemmelighold; det er industrien.

I innlegget kritiserte også forhandlingslederen at mediene «ringer til alle døgnets tider», og sier det er «plagsomt» med feilinformasjon om legemidler som kommer ut.

– Leger og pasientorganisasjoner går ut i media og støtter de høye prisene. Pasienter ringer og skriver mail til oss og lurer på hvorfor medisinen ikke godkjennes når den er så god. Det som kommer frem i media er at dette kan redde livet ditt, men det egentlig ofte er snakk om få måneders lenger levetid, og at det virker godt for noen få, men ikke på flertallet.

– LMI feilinformerer
Han mener LMI gir «direkte feilinformasjon» når de i media gir uttrykk for at sykehusene får «betydelige» rabatter.

– Jeg har forhandlet alle disse sakene, og det er ikke snakk om betydelige rabatter. Vi får det ikke billig.

Han understreker at det er «viktig og flott» med nye behandlingsmuligheter.

– Men behandlingen må ha en pris som gjør at vi får nok helse igjen for pengene vi investerer. Kostnadene er en stor utfordring; det kommer nye produkter som er helt ute av proporsjoner. Det begynner å gå utenfor vettige grenser når behandlingen koster to millioner kroner for fire uker og man kanskje lever to måneder ekstra, som gir en QALY på ti millioner. De dyreste produktene har ofte også dårligst data, både klinisk og helseøkonomisk, sier Mack.

– Oppsiktsvekkende anklager
– Dette er så oppsiktsvekkende anklager at jeg kommer til å følge opp og be om dokumentasjon på disse kraftige påstandene, sier leder i bransjeforeningen Legemiddelindustrien, Karita Bekkemellem, etter å ha hørt kraftsalven fra statens forhandlingsleder.  

Bekkemellem mener Asbjørn Mack med dette «undergraver kompetansen og seriøsiteten» i industrien.

– Uverdig
– Dette er uverdig spill. Han slakter kompetansen til våre ansatte, sier Bekkemellem, som avviser kritikken.

– Han sier at vi ikke har forståelse for budsjettkonsekvenser. Men oversikten viser at de fleste legemidlene blir godkjent, så det viser vel at vi forstår. Det er heller ikke slik at vi dikterer prisene; det er myndighetene som eier systemet.

– Vi blir tatt knallhardt for hemmelige priser, men bruk av hemmelige priser er en policy fra regjeringen som er nedfelt i legemiddelmeldingen, påpeker Bekkemellem.

Hun etterlyser dokumentasjon på at mange av de nye legemidlene har «skremmende dårlige data», slik Mack beskriver.

– Små skritt
– Dette er legemidler det er sterkt medisinsk behov for, sier Bekkemellem, som mener Mack bagatelliserer arbeidet industrien gjør.

– Alt innen medisinsk utvikling er små skritt, som gjør at vi hele tiden kan strekke mulighetene for bedre behandling, sier Bekkemellem, som mener Mack undergraver denne dimensjonen.

– Jeg har stor respekt for arbeidet med å fremforhandle gode priser for det offentlige, men utgiftene til legemiddelpriser utgjør bare seks prosent av det totale helsebudsjettet. Hvorfor ikke heller fokusere på de enorme mulighetene innovasjonene innen medisin gir, fremfor å føre debatten på et smålig nivå? spør LMI-lederen.