Lungekreftlegenes «forbudte» medisinliste

Odd Terje Brustugun er overlege ved Drammen sykehus og leder av Norsk lungekreftgruppe. På DM Arena lungekreft redegjorde han for hva som er «state of the art» innenfor feltet. Her tok han opp spørsmålet om hva som er beste behandling for lungekreftpasienter med henholdsvis BRAF og EGFR-mutasjoner.

– Spørsmålet er hypotetisk. Vi har dessverre en del preparater som er godkjent av europeiske legemiddelmyndigheter, men som ikke er godkjente til bruk i Norge. «State of the art» gjelder «not always in this state», kommenterte Brustugun.

Må informere pasienten
Norsk lungekreftgruppe har utarbeidet en liste over aktuelle lungekreftpreparater som er besluttet ikke innført, kun delvis innført eller ikke behandlet ennå. Listen med syv legemidler er publisert på organisasjonens nettside på bakgrunn av at Legeforeningen har uttalt at legene bør informere pasientene om aktuelle medikamenter, selv om de ikke er offentlig tilgjengelige.

– Vi er åpne om at det finnes medikamenter som vi ikke kan skrive ut, men som man kan få tilgang til andre steder hvis man ønsker det, sier Brustugun.

På listen står blant annet osimertinib (Tagrisso) som har vært oppe i Beslutningsforum flere ganger. Beslutningsforum har bestemt at dette ikke skal innføres i andrelinje, og har ikke vurdert om det skal innføres i førstelinje. De har også sagt nei til å innføre kombinasjonen trametidin/dabrafenib (Mekinist/Tafinlar) til behandling av voksne pasienter med BRAF-positiv ikke-småcellet lungekreft.

– Større problem
For noen av medikamentene er det manglende effektdokumentasjon som er problemet, i andre tilfeller er prisen vurdert å være for høy sammenlignet med standardbehandling, som for lungekreft oftest er svært lite kostbar.

– Er mange legemiddel-nei et større problem på lunge enn for andre kreftområder?

– Ja, jeg tror det. I tillegg til den lave prisen på standardbehandling, er lungekreft blitt en veldig fragmentert diagnose, der det er mange smågrupper innenfor feltet. Det gjør at datagrunnlaget blir lite og usikkerheten rundt effekt kan stoppe innføringen. Alt tyder på at legemiddelet har god effekt, men man har ikke det endelige fasitsvaret med totaloverlevelse. Denne risikoen for at det kanskje ikke virker så godt som man antar, gjør at pasienter går glipp av sannsynligvis meget virksom medisin, sier Brustugun.

Som eksempel nevner han at Mekinist/Tafinlar er innført til behandling av BRAF-mutert malignt melanom, men ikke for BRAF-mutert lungekreft, selv om lengden på «progresjonsfri overlevelse» fra kliniske studier er lik.