Hvordan bli verdensledende innen KI og kreft

Denne uken ble verden overrasket av DeepSeek, et kinesisk teknologiselskap som utfordrer vestlige ledere innen kunstig intelligens (KI). Kina investerer massivt i å utvikle avanserte KI-modeller som allerede er i ferd med å ta markedsandeler fra amerikanske og europeiske aktører. Dette er ikke bare et teknologikappløp – det er en strategisk kamp om å eie framtidens teknologiske plattformer. 

Hvis vi ikke handler raskt og strategisk, risikerer Norge å bli marginalisert i et globalt KI-landskap der stormaktene setter spillereglene. 

Kreft er en spydspiss 

Hvorfor snakker vi om kampen mot kreft i samme åndedrag som kunstig intelligens? Fordi kreft er en stor folkesykdom, som stadig flere blir rammet av, og fordi de økonomiske kostnadene i Norge alene anslås å være flere titalls milliarder kroner hvert år. Fordi vi i Norge samtidig sitter på unike helseregistre som kunne revolusjonert kreftbehandling globalt. Disse helsedataene støver i dag ned i byråkratiske prosesser, mens verden desperat leter etter løsninger på hvordan vi kan behandle kreft bedre, billigere og mer presist. 

I Norge har vi noe så unikt som alle nordmenns livshistorier, som vi kan følge gjennom våre personnumre, gjennom ulike helseregistre fra vi blir født til vi dør, i tillegg til detaljert sykdomshistorikk hvis vi blir syke av kreft. Vi har helsedata som kan avsløre hvem som er i risikosonen for å få kreft, hvilke behandlinger som faktisk virker, og hvordan vi kan redusere unødvendige bivirkninger eller senskader. Dette er data som resten av verden bare kan drømme om. 

I denne tiden, når KI trenger pålitelige data som fasit for å trene algoritmer, er våre registre selve definisjonen av gullstandarden. I Norge har vi også veletablerte offentlig-private samarbeid om presisjonsmedisin i kreft, som vi kan bruke for å utvikle nettopp data og kompetanse. 

Men hva gjør politikerne våre? Sitter stille og venter. Andre land, som USA og nå Kina, kaster seg på KI-toget og bygger globalt lederskap innen helse. Mens våre politikere nøler, taper vi ikke bare penger – vi taper liv. 

Norges Stargate 

En rekke samarbeidspartnere ønsker nå å starte et prosjekt kalt NEXTMAP, som viser hvordan data og kompetanse bør kombineres og forenes for å få nettopp bedre kreftbehandling og forebygging. Noen av oss har skrevet denne kronikken, og vi har søkt Forskningsrådet om midler til prosjektet, der forskere, selskaper og sykehus fra hele Norge vil samle helsedata, utvikle avanserte KI-modeller og samarbeide med selskapsgiganter som Google, NEC og AstraZeneca. Dette er modellen som kan revolusjonere kreftbehandling og bidra til å forutsi alvorlig sykdom, skreddersy behandling og optimalisere ressursene våre. 

Men NEXTMAP er bare starten. Hvorfor er ikke Norge allerede Europas episenter for KI i kreft? Hvorfor leder vi ikke an i EUs Cancer Mission med våre overlegne data? 

EUs Cancer Mission har som mål å redde tre millioner europeiske liv innen 2030. Norge kan være motoren som driver dette initiativet fremover, men vi må tørre å tenke større, dele data på en trygg måte og samarbeide tettere med Europa. 

OpenAIs Stargate-prosjekt viser kraften i samarbeid mellom data og teknologi. Norge har allerede verktøyene – vi kan bruke helsedataene våre som en global standard for KI-modeller i helse. Men det krever handling. Det krever investering. Det krever politisk beslutsomhet.

Ingen oppgitte interessekonflikter