– Legene har ikke vært nok på barrikadene

Kreftforeningen har bidratt med midler til studien som professor emerita Sophie Fosså er førsteforfatter av og som ble lagt frem på Kirurgisk høstmøte torsdag.

De foreløpige resultatene viser blant annet signifikant bedre potens hos menn som ble operert for prostatakreft ved Martini-klinikken i Tyskland enn for menn som ble operert ved Oslo universitetssykehus, etter korrigering for alder og risikogruppe.

OUS ønsker nå å prøve ut den nervesparende metoden som Martini-klinikken benytter.

Les saken: OUS vil prøve ut ny metode for å bevare potensen hos prostatakreftopererte

– Dette er egentlig gode nyheter og viser at det ikke er en utopi å få bevart potensen etter prostatakreftoperasjon – at det er mulig å gjøre noe. Studien er viktig, sier generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen til Dagens Medisin.

Hun tror volum har betydning for resultatene. Klinikken i Tyskland utfører over 2000 prostatakreftoperasjoner i året, og hver kirurg har mellom 200 og 300 operasjoner.

– Vi har bestandig sagt at jo større volum, dess flinkere blir kirurgene. Martini-klinikken har høyt volum og høy kvalitet.

Manglende data
Ryel mener det er en stor mangel at vi ikke har data for urinlekkasje og seksualfunksjon etter operasjon ved norske sykehus.

– Det er oppsiktsvekkende at vi har så dårlig informasjon om hvordan det går med seksualfunksjon. Dette vil norske pasienter ikke lenger finne seg i. Jeg vet at menn er opptatt av to ting, foruten overlevelse, når de skal opereres: lekkasje og potens. Legene har ikke vært nok på barrikadene og har vært tilbakeholdne med å informere om slike resultater, hevder Ryel.

I november måned arrangeres for andre år på rad Blå sløyfe aksjon i regi av Kreftforeningen, for å få større oppmerksomhet om blant annet prostatakreft. Ryel ønsker seg mer forskning.

– Vi må strekke oss for å få like god behandling her i Norge som på utenlandske klinikker. Og den den norske studien må følges opp med flere studier.

10 år etter brystkreft
Prostatakreftforeningen (Profo) har vært blant pådriverne til den norske studien. Styreleder Hans-Fredrik Donjem forteller at Profo daglig får telefon fra menn med prostatakreft som er bekymret for bivirkningene etter operasjon og som har spørsmål til hvor det er best å bli operert.

– Det er viktig å løfte frem dette fagfeltet. Prostatakreftområdet ligger cirka 10 år etter i diagnostikk, behandling og forskning sammenlignet med brystkreft. Jeg synes studien må være en vekker, og det er fint at dette kommer frem. Vi er avhengig av et offentlig helsevesen som er på høyde med de beste, så ikke pasientene tvinges til å gå privat. Hvis ikke dette tas på alvor, vil vi få en uheldig utvikling, sier Donjem og legger til:

– Resultatene er en utfordring for det norske helsevesenet. Vi mener de gode resultatene ved Martini-klinikken i stor grad skyldes høyt volum blant kirurgene, men vi har inntrykk av at de regionale helseforetakene ikke er så interessert i spesialiseringsaspektet ved prostatakreftoperasjoner. Det er for mange som opererer, og det må bli en større oppmerksomhet hos helseforetakene og politikerne om kvaliteten på behandlingen for prostatakreft – og da kommer vi ikke utenom antall sentre, mener Donjem.

Større transparens
Profo vil at norske sykehus skal offentliggjøre data på seksualfunksjon og inkontinens etter operasjon.

– Selv om vi er klar over at tallene i Fossås studie kan bli noe justert i de endelige analysene, illustrerer forskjellen i seksualfunksjon viktigheten at vi får tall på dette fra alle norske sykehus. Resultatene etter operasjon må være transparente, mener Donjem.

Kreftregisteret har en pågående pilotstudie på gang hvor alle nydiagnostiserte menn med prostatakreft fra og med januar 2017 har fått tilsendt spørreskjema om livskvalitet. Her innhentes blant annet opplysninger om potens og kontinens før og etter operasjon. Dataene er ment å være en del av det nasjonale prostatakreftregisteret og skal kunne kobles til andre type data i registeret.

– De første pasientrapporterte dataene vil være klare først neste år, opplyser prosjektleder Tom Børge Johannesen i Kreftregisteret til Dagens Medisin.