Barna taper kampen om kreftforskningsmidlene

Forskning redder liv. Samfunnsgevinsten av å redde et barn fra å dø av kreft er høy. Dette er barn som kan ha et langt og innholdsrikt liv foran seg. Likevel opplever vi at forskning på dette feltet ikke prioriteres. Det er mange år siden norske barnekreftforskere slo fast at forskningen på barn og kreft i Norge er både underprioritert og underfinansiert. Lite har endret seg.

Deler ut millioner til forskning

Familier med alvorlig syke barn lever i en konstant krisesituasjon, og sykdommen går ikke bare ut over det ene barnet. Hele familien blir berørt, og en stor andel opplever seneffekter i form av både fysiske og psykiske utfordringer. Spesielt ser vi at søsken som havner i skyggen av de syke barna, blir skadelidende. Derfor vil forskning og forebygging ha en stor samfunnsøkonomisk effekt langt ut over å berge det ene, syke barnet.

Barnekreftforeningen har siden 2017 tildelt rundt 200 millioner kroner øremerket forskning på kreft hos barn. Høsten 2024 lyste Barnekreftforeningen igjen ut midler. Hvilke prosjekter som blir tildelt årets forskningsstøtte, blir kunngjort den 13. februar. Da skal nye 29 millioner deles ut til de beste norske forskningsprosjektene på barnekreft.

Barn må behandles som barn

Blant de overordnede målene i Høringsutkast til Nasjonal Kreftstrategi for 2024-2028 er at flere skal overleve og leve lenger med kreft, og at kreftpasienter og pårørende skal ha best mulig livskvalitet. Dette er uendret fra strategien som gjaldt fra 2018-2024, men det vil ikke kunne skje uten en solid satsing på forskning. Da er det viktig å være bevisst at voksenkreft og barnekreft er ulike sykdommer som må behandles forskjellig.

1. Barn rammes av andre krefttyper enn voksne
   Flere former for barnekreft finner vi i prinsippet aldri hos voksne, og noen kreftformer er medfødt. Andre diagnoser rammer kun voksne, og sees aldri hos barn.

2. Barnekreft er ikke livsstilsrelatert
   Forskningen på livsstilsrelaterte årsaker hos voksne er uten verdi når det gjelder kreftformene som rammer barn. Vi vet fortsatt lite om hva som forårsaker kreft hos barn - her behøves mer forskning.

3. Stor forskjell på behandling av barn og voksne
   Det har skjedd store fremskritt innen behandling av barnekreft. Overlevelsen er høy, men rundt 70 prosent opplever seneffekter som følge av behandlingen. Det er derfor viktig å finne alternative behandlingsformer som gir mindre avtrykk på et langt liv som skal leves.

4. Viktig med langtidsoppfølging
   Ettersom barn har så stor del av livet igjen etter en kreftbehandling, er det ekstra viktig at det gjøres forskning på hvordan voksende kropper påvirkes. Vi må vite mer om hva som skjer i voksen alder med de som har mottatt behandling i barndommen.

5. Barnekreft rammer hele familien
   Det som er spesielt med barnekreft, er at hele familien må tas hensyn til. Det stiller store krav til helsepersonell, og krever i tillegg forskning på hvordan vi kan støtte både det rammede barnet og resten av familien.

Livsviktig forskning

I høringsutkastet til Nasjonal kreftstrategi for perioden 2024-2028 er ordet «barnekreft» knapt nok nevnt, og barna med alvorlige kreftdiagnoser fremstår igjen som taperne i kampen om forskningsmidlene. I våre naboland, Sverige og Danmark, er flere hundre millioner kroner sprøytet inn i ulike forskningsprosjekter som har sendt de to landene helt i tet når det kommer til forskning på barnekreft.

Her i landet er Barnekreftforeningens årlige bidrag til forskning helt uunnværlig og sårt tiltrengt. Anne Grete Bechensteen, overlege og avdelingsleder ved Oslo universitetssykehus’ barneavdeling for kreft og blodsykdommer, formulerer seg slik: “Jeg vil understreke at den forskningsvirksomheten vi holder på med på Barneavdelingen for kreft og blodsykdommer, hadde vært en utopi uten Barnekreftforeningens rause bidrag.”

Et av prosjektene Barnekreftforeningen tidligere har støttet, er Den norske barnekreftbiobanken, som har blitt en integrert del av driften på norske sykehus, og legger grunnlaget for samarbeid mellom forskningsgrupper innen barnekreft.

Historisk har forskning gitt store gjennombrudd, som på 90-tallet da nye behandlingsmetoder for barneleukemi drastisk reduserte dødeligheten.

Samfunnsøkonomisk belastning

Prosjektene som mottar Barnekreftforeningens forskningsmidler i år, spenner fra grunnforskning som kan føre til bedre behandlingsmetoder, til økt kunnskap om oppfølging av barna, søsknene og foreldrene etter at behandlingen er avsluttet.

Ett av prosjektene skal se på den samfunnsøkonomiske belastningen av barnekreft. Et barn med et langt liv foran seg, kan bidra til samfunnsvekst i mange år fremover.

En kreftdiagnose hos et barn har også ringvirkninger for søsken og foreldre i utdanning og arbeidsdeltakelse. Deres utenforskap har en kostnad. Derfor er forskning på økt overlevelse og bedre behandlingsmetoder for barn en investering.

En av forskerne som får støtte av Barnekreftforeningen sier at han ser på forskningsmidlene som et lån som han skal betale tilbake med livsviktig kunnskap. I det ligger det en enorm forpliktelse.

Private midler til forskning

Forskning på barnekreft er helt avhengige av trofaste givere, ildsjeler, samarbeidspartnere, næringslivet, syklistene på Team Rynkeby og alle engasjerte barn der ute som arrangerer løp eller innsamling for noen de er glade i og som dessverre er syke.

Det er et tankekors at livsviktig forskning i så stor grad finansieres av private midler.

Barn med kreft har ikke en stemme i den politiske debatten. De kan ikke stille krav til helseministeren eller påvirke budsjettforhandlingene. Derfor må vi som samfunn ta ansvar. Norske barn med kreft fortjener den beste forskningen, den beste behandlingen og de beste forutsetningene for å overleve og bidra til samfunnet i mange år.

Ingen oppgitte interessekonflikter