Koronautvalget: Barn, unge og eldre ble hardest rammet under pandemien

Utvalgsleder Øystein Olsen konkluderte med at myndighetenes håndtering i all hovedsak var god og at de hadde tilstrekkelig lov- og regelverk til å ta de nødvendige grepene. Men regelverket var for dårlig for å håndtere en langvarig krise, poengterte Olsen under pressekonferansen der han la fram utvalgets funn.

Et av forslagene fra koronautvalget er en nasjonal oversikt over helsepersonell som kan bidra i en krisesituasjon.

Utvalget mener også at pandemien og smitteverntiltakene rammet økonomisk skjevt.

Uforholdsmessig stor byrde på barn og unge

Barn og unge rammet for hardt

Utvalget slår fast at det var noen grupper som i for stor grad ble rammet av myndighetenes strenge tiltak:

* Barn og unge måtte bære en uforholdsmessig stor byrde. Barn og unge hadde lav risiko for sykdom og død som følge av covid-smitte, mens livsutfoldelsen ble vesentlig begrenset fordi de var mindre på skolen og fritidsaktivitetene i perioder var stengt.

* Mange fikk tapt livskvalitet gjennom to år med pandemi, og det ser ut til at et mindre antall har fått mer langvarige negative virkninger.

* Da hensynet til barn skulle vurderes i saker som angår dem, mener utvalget at myndighetene i større grad burde brukt erfaringer fra tidligere faser i pandemien. På den måten kunne tiltaksbyrden for barn og unge blitt lavere i pandemiens siste faser.

Barneombudet: Vi må unngå at noe lignende skjer igjen

Det er ingen tvil nå om at barn og unge bar en uforholdsmessig stor byrde av pandemien, slår barneombud Inga Bejer Engh fast. Hun mener det er viktig å ettergå det som skjedde nøye, for å unngå at noe lignende skjer igjen.

– Det manglet ikke på advarsler og kunnskap om konsekvenser for barn og unge, men de som besluttet, vektet andre hensyn høyere. Det er et viktig læringspunkt at de med kunnskap om konsekvenser for barn skulle sittet ved bordet når beslutningene ble tatt, sier Engh.

– For mange barn og unge er ikke pandemien over. De langsiktige konsekvensene ser vi konturene av først nå, blant annet når det gjelder psykiske plager og lidelser hos mange barn hvor det rapporteres om en stor økning i pågang til ulike tjenester, fortsetter hun.

Barneombudet mener myndighetene nå må sørge for at det settes inn nødvendige tiltak for å hjelpe barna som fikk det verre under pandemien.

– Spesielt må nå de psykiske helsetjenestene prioriteres fremover, sier hun.

Helsedirektøren: Vi skal ta lærdom

– Det var riktig å innføre de inngripende tiltakene vi gjorde. Samtidig tar vi med oss at vi i forkant ikke hadde gjort nok for å være godt nok forberedt på en ny krise. Det skal vi lære av, sier generaldirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet.

På et overordnet plan er han glad for at utvalget mener at pandemien var godt håndtert fra helsemyndighetenes side.

– Sårbarheten i grupper i samfunnet er ikke likt fordelt. Barn og unge er spesielt utsatt. Vi må ha gode planer for å ivareta dem i kriser. Vi må naturligvis også ha enda bedre planer enn vi har hatt for hvordan vi skal kommunisere med innvandrerbefolkningen i kriser.

Høyre: Sterkt å tenke på

Helsepolitisk talsperson Tone Wilhelmsen Trøen i Høyre sier at det er sterkt å tenke på hvor hardt pandemien og tiltakene rammet mange mennesker.

Hun mener at myndighetene har mye å lære på flere punkter. Kapasitet på intensivbehandling, fleksibilitet i helsetjenestene, kommunikasjon med en mer mangfoldig befolkning er noen av dem hun mener vi kan høste lærdom fra.

– Det var mye vi ikke visste da samfunnet stengte ned i mars 2020, sier Venstres Abid Raja.

– Det er alvorlig at vi nok en gang får bekreftet at det var barn og unge som ble hardest rammet under de mange og langvarige nedstengningene i samfunnet, sier han.