Konsulenter og misforstått digitalisering

Det hevdes at kunstig intelligens vil løse alle helsevesenets problemer og gi legene superkrefter. Vi må tilbake til slutten av 90-tallet og tiden før dotcom-boblen sprakk for å finne en lignende eufori. Internett skulle løse alle problemer og digitaliseringen ville øke effektiviteten og fjerne alle helsekøer. Dette skjedde ikke helt og 20 år senere vil det være en mild underdrivelse å si at problemene fortsatt eksisterer. På kort sikt vil KI være kryptonitt for helsevesenet. Det vil implementeres som sjekkpunkter der man ikke hadde det mens man danser inn i det medicolegale minefeltet uten bekymring. For hva når KI mener det er brudd men legen ikke gjør det? Hva når KI mener det er en polypp og legen ikke gjør det? Skal det journalføres? Skal man fortelle pasienten det?

Jeg har selv aldri hatt gleden av bruke Helseplattformen. Ser man på hundrevis av innlegg fra legene på St. Olavs kan man kanskje få inntrykk av at dette ikke var smarteste investeringen som har blitt gjort. Utdragene fra rapporten til BCG er litt komiske. Ikke for at de forsiktig kritiserer innføringen av Helseplattformen. Når jeg leser sammendraget tenker jeg at dette må være blant de aller enklest rapportene BCG skriver. Her kan de nyansatte boltre seg uten å være redd for dårlige karakterer. Det er bare å klippe og lime fra forrige rapport. Ingen vil forstå innholdet og det viktigste er bare å pakke inn kritikken med såpass mye bomull at ingen virkelig får pepper. Ansvarspulverisering? Manglende styring? Lite involvering av brukere? Ja selvsagt. Havarikommisjoner som undersøker digitaliseringer i helsevesenet har en forbløffende enkel jobb – man kan bruke de samme ordene hver gang. Ingen vil hevde tekstlikhet uansett.

Hopper over de ubehagelige spørsmålene

BCG er smarte nok til å hoppe over de virkelig ubehagelig spørsmålene – som for eksempel hvorfor Helse Midt-Norge fikk lov å satse på et datasystem ingen andre helseforetak trodde på. Hadde Norge vært USA med store private sykehus med ulike eiere kunne man forstått utfordringene med å samkjøre et journalsystem over hele landet. Men Norge er ikke USA. Norge er et lite land hvor alle sykehusene er eid og betalt av samme eier – Helsedepartementet. Kanskje noen i departementet vil be BCG kartlegge om det er lurt at alle sykehusene implementerer samme journalsystem? Juniorkonsulentene i BCG ville vært ferdige i god tid til lunsj.

Metavision og talegjenkjenning er to andre eksempler på digitalisering de siste årene som har hatt store konsekvenser. Talegjenkjenning har eksistert i mange år og går helt enkelt ut på at legene skal kunne snakke direkte til en PC som så generer teksten som går inn i journal. Dette høres umiddelbart ut som en svært smart løsning som kan gi store besparelser. Før talegjenkjenning leste legene inn meldinger i et lydopptak som så ble skrevet i journalen av en helsesekretær. Det høres umiddelbart ut som talegjenkjenning må ha ført til store besparelser, men nei. Det som skjedde var at veldig mange leger gikk over til å skrive egne journalnotater på pc. Selskapene som har tjent masse penger på talegjenkjenning har så klart trampeklappet dette frem og hevdet det er null problem å tvinge legene til å bruke dette. Den dystre sannheten er at 15 år etter at talegjenkjenning kom til de første sykehusene, så skriver leger mer selv enn noen gang.

Mer tid på PC

Metavision var innføring av elektroniske kurver. Det vil si at man sluttet å skrive pasientenes medisiner med penn og papir og det ble nå gjort direkte på PC. Dette var et helt logisk skritt og alle skjønte at dette måtte gjøres på PC før eller siden. Så hvorfor var Metavision en feilslått digitalisering som har kostet sykehusene enormt? Dette er mer komplekst og her hadde kanskje BCG også slitt fordi man har ikke klinikere med faktisk erfaring fra sykehus og man ville neppe stilt de riktige spørsmålene. Problemet med Metavision er at det endrer rolleforståelse og fjerner legenes delegeringsmyndighet. For noen år siden ville for eksempel en sykepleier ringt en lege og sagt noe om en pasient, hvorpå legen hadde sagt noe om å gi en medisin og dosering. Etter Metavision forløp den samtalen helt likt, helt til man kom til slutten. Da ville sykepleieren sagt at legen måtte logge seg inn i Metavision og signere for denne medisinen. Før ville legen delegert ansvaret og en sykepleier hadde notert hvilken lege som sa dette. Legene hadde ikke noe problem med dette, de satt jo med ansvaret uansett. Med denne endringen tok arbeidsoppgaven som før tok 30 sekunder nå 5 minutter. For programutviklerne var ikke forskjellen åpenbar.

Talegjenkjenning og Metavision har kanskje alene ført til at legene må sitte 30 til 60 minutter mer på PC enn de gjorde for 15 år siden. Hva er den reelle kostnaden for samfunnet når alle sykehuslegene bruker én time mer på administrasjon enn de gjorde før? 10 milliarder? 50? Dette ville vært en virkelig jobb for tallknuserne i BCG. Dessverre vil de aldri få oppdraget fordi ingen ønsker svaret.

Ingen oppgitte interessekonflikter