Kommunene er sentrale for å innfri ventetidsløftet

Ventetidsløftet innebærer at ventetidene i sykehus skal reduseres på kort og lang sikt. Forskning og erfaring viser at mange «sykehuspasienter» med fordel kunne vært behandlet i kommunen. Ved å unngå unødvendig innleggelse og opphold i sykehus vil man sikre at sykehusressursene benyttes til de som trenger dette.

Studier, reformer og rapporter peker på den økende andelen eldre og personer med langvarig sykdom som årsaken til presset på sykehusene. Ventetidsløftet retter seg mot pasienter som trenger sykehustjenester som innebærer ventetid- det vil altså i utgangspunktet ikke si øyeblikkelig hjelp. Likevel vil akutt virksomhet i stor grad kreve samme personalressurser, undersøkelses- og plasskapasitet som planlagt virksomhet. 

Spesialisthelsetjenesteloven definerer at sykehusene skal tilby spesialisthelsetjenester. Sykehus og fødestuer skal straks «motta pasienter som trenger somatisk helsehjelp, når det etter de foreliggende opplysninger må antas at den hjelp institusjonen eller avdelingen kan gi er påtrengende nødvendig». 

Tilsvarende definerer Helse- og omsorgstjenesteloven at kommunene «skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester». Men hva er egentlig spesialisthelsetjenester og nødvendige tjenester? 

Data fra nesten 17 000 pasienter med akutt sykdom i kommunen viste at pasienter ble overført fra kommunal akuttavdeling til sykehus når de hadde behov for oksygenbehandling eller intravenøs behandling. Dette er behandling som kommunalt helsepersonell bør kunne ivareta, og som etter vår mening medfører uhensiktsmessig bruk av sykehusressurser.

Kommunale akuttavdelinger (KAD) ble introdusert som et alternativ til sykehusinnleggelse ved stabil, akutt sykdom eller forverring av langvarig sykdom med forventet behandlingstid under 72 timer. Tilsvarende tilbud har eksistert i Norge siden 1800-tallet, men tatt ulik form. Formålet har vært å unngå sykehusinnleggelse ved behov for medisinsk behandling og/eller pleie. 

Forskning over en 40-års periode viser at slike lokale tilbud representerer sikre tjenester av god kvalitet. I en nylig publisert randomisert, kontrollert studie fant vi ingen forskjeller i pasienterfaring, liggetid, reinnleggelser eller helserelatert livskvalitet ved behandling i sykehus versus ved KAD. Likevel viser flere studier at innleggende leger er skeptiske til tilbudet, både på grunn av kompetanse og mulighet for diagnostikk, og derfor heller legger inn pasienter på sykehus. 

I en nylig innsendt intervjustudie med helsepersonell ved ulike kommunale avdelinger i Norge og Canada (N=19) fant vi at også kommunehelsetjenesten anses som mer spesialisert, gjennom utvikling av avdelinger som KAD, rehabilitering, palliasjon, USK (utskrivningsklare pasienter) og korttid. 

I en studie som også inkluderte hjemmesykepleien fant vi at kommunene i stor grad ivaretar spesialisert pasientbehandling som respirator- eller intravenøs behandling. Flere studier viser gode resultater av hjemmesykehus eller hjemmeoppfølging av pasienter, fremfor fysiske, polikliniske timer på sykehus. I en intervjustudie fant vi at sykehusleger mener flere pasientinnleggelser kunne vært unngått ved en tettere kommunikasjon med innleggende lege.

Vi mener at det som kanskje vil ha raskest og best effekt på kapasiteten i sykehusene er å sørge for at kun de som trenger sykehustjenester blir innlagt- og liggende- i sykehus. Bruk av KAD til pasienter som trenger for eksempel intravenøs væskebehandling eller antibiotika, uavhengig av aldersgruppe, vil avlaste kapasiteten i sykehus. Det at nye sykehus bygges for små har skapt et nytt behov for institusjonsplasser for pasienter som ikke kan ivaretas der de bor.

 Vi foreslår derfor at:

· Pasienter som skal ha enkel medisinsk behandling (fortrinnsvis intravenøs) legges inn på KAD fremfor sykehus.

· KAD-ene får tilgang til et utvidet arsenal av undersøkelser (blodprøver, blodgass, røntgen thorax, ultralyd).

· Sykehusene oppretter en egen KAD-lege-funksjon, som kan konsulteres for å vurdere resultatene på undersøkelsene.

· KI vil kunne benyttes på sikt (etter standardisering av dokumentasjon) som beslutningsstøtteverktøy for mest hensiktsmessig innleggelsessted.

Ingen interessekonflikter oppgis