Vi gir ikke mennesker med rus- og psykiske lidelser hjelpen de trenger

Riksrevisjonens ferske rapport om psykisk helse og rus er rystende lesning. De oppsummerer med å si at “funnene er sterkt kritikkverdige.”.

Vi i Norsk Sykepleierforbund er dessverre godt kjent at levekårene og helsetilbudet til voksne med alvorlig psykisk lidelse i kombinasjon med ruslidelse er for dårlig. Utallige rapporter og tilsyn har bekreftet de utfordringer denne gruppen møter. Nå er dette nok en gang kraftig kritisert; hva skal til for at det politiske Norge våkner?

Riksrevisjonens leder, Karl Eirik Schøtt-Pedersen, stilte spørsmålet: «Får noen av samfunnets mest sårbare grupper den hjelpen de trenger?» Svaret hans ble et krystallklart nei. Rapporten konkluderer sterkt og tydelig: en alvorlig svikt for denne gruppens helsetjenester. 

Hos mennesker med samtidig rus- og psykiske lidelser er levealderen lav, arbeidsutsiktene dårlig og boforholdene er ikke gode nok.

Alvorlige funn

Personer med såkalte ROP-lidelser, får ikke den helsehjelpen de trenger. Tilrettelagte, spesialiserte og kompetente tjenester er svært mangelfulle. FACT/ACT er et tilpasset tilbud, men har lav kapasitet, og nedprioriteres i en stram kommuneøkonomi.

Departement, politikere og fagfolk har ikke gjort nok for å sørge for en behandling som både er spesialisert, og skreddersydd til mennesker med samtidige rusmiddel- og psykiske lidelser. 

Tjenestene fremstår fragmenterte

Spesialisthelsetjenesten og kommunene oppgir at de ikke har økonomiske rammer til å prioritere tjenester til målgruppen. Dårlig samhandling mellom tjenestene og tjenestenivåene fører til svikt i oppfølgingen av personer med ROP-lidelser, herunder ivaretakelse av pasienter med høy voldsrisiko.

Revisjonen påpeker uklare ansvarsforhold, som fører til at personer med ROP-lidelser blir kasteballer i systemet. Dette har vi også understreket flere ganger, sist i 2022 sammen med hele bruker- og fagmiljøet.

Kanskje forstår flere beslutningstakere alvoret nå etter Riksrevisjonens rystende funn?

Gir ikke forsvarlig helsehjelp

Vi ser i likhet med Riksrevisjonen med stort alvor på svikten i helsehjelpen som blir gitt. For mange personer med sammensatte utfordringer avvises i spesialisthelsetjenesten, og tjenester i kommunene er ikke rigget til å gi disse menneskene forsvarlig helsehjelp. Pårørende opplever å ikke bli involvert i tilstrekkelig grad, eller få den støtten de er i behov av.

Vi mener det er en sterk underfinansiering av tjenester til denne pasientgruppen. Det fører til tidlig død, mangel på verdighet og redusert samfunnsvern.

Følger ikke opp prioriteringene

Regjeringen må følge opp tiltakene i Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033) og sørge for at det finnes tilstrekkelig midler.

Regjeringen har i Opptrappingsplanen foreslått 3 milliarder over 10 år, vi mener det minimum burde vært dobbelt så mye. I praksis kuttes det i tilbudene for denne gruppen, og våre medlemmer rapportere om at viktige helsetilbud som FACT-team legges ned.

Mangler helse- og sosialfaglig utdanning

Det er helt nødvendig å sikre kompetanse og kvalitet i behandlingene. Det er uakseptabelt at ansatte uten helsefaglig kompetanse benyttes som helsepersonell i møte med mennesker med sammensatte behov.

Sykepleiere, ledere og andre innen rus- og psykisk helsetjenester må få et godt arbeidsmiljø og rammebetingelser som setter de i stand til å sikre faglig forsvarlige og omsorgsfulle tjenester i hele landet. Vi må sikre at helsetjenestene er personsentrert og rettighetsbasert.

Det finnes tiltak

De offentlige helsetjenestene må evne å organisere og koordinere tjenestene våre sånn at pasientene får samordnet hjelp over tid. Langsiktighet, trygghet og tillit er særlig kritisk for denne gruppens møte med helsetjenestene.

Norsk Sykepleierforbund har fremmet flere konkrete løsningsforslag som ville bedre situasjonen for ROP-pasientene, blant annet:

• En pasientansvarlig- eller koordinerende sykepleier for denne pasientgruppen
• En tydelig satsing på primærhelseteam med god tverrfaglig samhandling, kompetanse på psykisk helse og rus og oppfølging av mennesker med alvorlige og sammensatte hjelpebehov
• FACT og ACT som sikrer individuell oppfølging og samhandling på tvers av nivåer i all deler av landet, med økonomisk forutsigbarhet
• En utbygging av tilstrekkelig spesialisert døgnkapasitet til mennesker med samtidig psykiske lidelser og ruslidelser
• En satsing på sykepleiere med spesialisert kompetanse innen psykisk helse, rus og somatisk sykdom innenfor en rekke tjenesteområder

 Vi har over lengre tid lagt frem forslag som de over, men utfordringen er en manglende politisk oppfølging på Stortinget og i regjeringen.

Hvordan inntrykk gjør funnene fra Riksrevisjonen på helseminister Vestre? Det gjenstår å se i revidert nasjonalbudsjett som kommer i mai. 

Ingen oppgitte interessekonflikter