Norge trenger kreftkoordinatorer med kreftsykepleiefaglig kompetanse

Professor Inger Utne belyser i en kronikk i Dagens Medisin store forskjeller i kommunal helsehjelp for kreftrammede og deres familier. Vi støtter forslaget om lovpålagte kreftkoordinatorer i alle kommuner. Men vi savner et sentralt poeng – kreftkoordinatorene bør ha spesialkompetanse innen kreftomsorg og palliasjon.

Likeverdig og personsentrert kreftomsorg har vært et satsningsområde siden Samhandlingsreformen, og skal ytterligere sikres med pakkeforløp hjem. Hørings-utkastet til Nasjonal kreftstrategi 2024-2028 fremhever at tilstrekkelig personell med tverrfaglig kompetanse er avgjørende for god kreftomsorg. Strategien understreker også behov for flere spesialsykepleiere med kompetanse i kreft og palliasjon både i spesialist- og kommunehelsetjeneste.

Det haster å finne en løsning

De offentlige føringene er gode, men en undersøkelse gjort av Kreftforeningen viste at kun én av fem kreftpasienter er fornøyde med overgangen fra sykehus til oppfølging i kommunen. Så lenge kreftkoordinator ikke er lovpålagt fører det til uakseptable ulikheter i hvilken hjelp kreftrammede har tilgang til. Slik kan det ikke være, og det haster med å finne en løsning.

Det blir stadig flere eldre, og nesten halvparten av oss vil få minst én kreftdiagnose før fylte 80 år. Selv om de fleste overlever, dør fremdeles mange av kreft. Kreft er også blant diagnosegruppene med flest liggedøgn i sykehus. Løsningen er at flere skal behandles og følges opp i kommunehelsetjenesten. Færre sykehusinnleggelser er også i tråd med mange kreftpasienters ønske om økt hjemmetid og mulighet for å dø hjemme. Likevel er forekomsten av hjemmedød i Norge under 15 prosent, den laveste i Europa.

Krever koordinert innsats

En forutsetning for økt hjemmetid er tilgang på spesialisert kompetanse. For at pasienter og pårørende skal føle seg trygge hjemme gjennom hele sykdomsforløpet, er det behov for godt koordinert tverrfaglig samarbeid med kompetent helsepersonell. Kreftforeningens store satsning på kreftkoordinatorer har utvilsomt løftet det lokale tilbudet til kreftrammede og deres familier. Men hvis alle kommuner skal ha kompetente kreftkoordinatorer trenger vi stabil tilgang på spesialsykepleiere.

De siste årene har flere millioner blitt bevilget til utdanningsstillinger for blant annet kreftsykepleiere. Dette viser en politisk forståelse for behovet for å satse på kreftsykepleiefaglig kompetanse. Da er det bekymringsfullt at flere universitet og høgskoler legger ned kreftsykepleieutdanninger, begrunnet i lave søkertall. Studentene rapporterer utfordringer med å kombinere studier med inntektsbringende arbeid. For å møte samfunnets behov tilbyr VID vitenskapelige høyskole nå en mer fleksibel utdanning og øker opptaket på kreftsykepleie. For å lykkes med å rekruttere og utdanne flere kreftsykepleiere kreves imidlertid en koordinert innsats fra både helsevesenet, utdanningssektor og myndigheter. Lovpålagte kreftkoordinatorer med kreftsykepleiefaglig kompetanse er ikke bare en investering i god samfunnsøkonomi – det er en nødvendighet for likeverdig og kompetent kreftomsorg.

Inger Helen Hardeland Hjelmeland, førstelektor, VID
Ingrid Johansen Skogestad, førsteamanuensis, VID
Ingerd Irgens Hynnekleiv, høgskolelektor og PhD-stipendiat, VID
Vibeke Bruun Lorentsen, førsteamanuensis, VID
Mirjam Østevold, førsteamanuensis, VID, Haukeland universitets sykehus
Ragnhild Gulestø, førsteamanuensis, VID
Ragnhild J Tveit Sekse, professor VID, Haukeland universitetssykehus

VID vitenskapelige høyskole tilbyr utdanning i kreftsykepleie. Det er ikke oppgitt interessekonflikter.