Vaksineskepsis? Helsepersonell må være tro mot vitenskapen

DET er – heldigvis – lov til å tro og tvile i tråd med egen overbevisning i vårt landstrakte land. Også helsepersonell har slike rettigheter.

Men som ansatt i helsetjenesten er man underlagt lover, retningslinjer og plikter. De må følge både en etikk og et verdigrunnlag som skal forene alle dem som skal hjelpe, lindre og trøste. Målet for virksomheten er å sikre likeverdig, og kvalitativ god diagnostikk, behandling og pleie. Til det trenger man et felles rammeverk – og prinsipper som alle følger.  

NÅR vi nå nærmer oss vaksinering av flere millioner nordmenn, er det også grunn til å minne om det felles, vitenskapelige grunnlaget som gjør at helsepersonell møter på jobb på dagtid, går på kveld- eller helgevakt – eller befinner seg på bakvakt:

Det er naturvitenskapen og den medisinske forskningen. Det er de randomiserte, placebo-kontrollerte studiene og de fagfellevurderte artiklene, publisert i uavhengige tidsskrifter styrt av redaktører med medisinsk embetseksamen.

METODEN som ligger til grunn for alt dette, er etterprøvbar kunnskap. Den er ikke bare kjekk å ha: Den er suverent overlegen religiøs overbevisning, sukkerkuler eller krydderurter.

Derfor må helsepersonell vokte seg vel for ikke å tro – eller føle – for mye når vi nå går inn i tid med økt debatt om vaksinering.

Vaksineskeptikere eller -motstandere påstår ofte man ikke kan vite hvordan akkurat «min kropp» vil reagere når et fremmet stoff injiseres i kroppen. Det er en debatt- og argumentasjonsform som aldri vil føre verdenen fremover.

VITENSKAP er det beste, sikreste og tryggeste vi kan søke til en i verden hvor mye dessverre er både usikkert, uvisst og utrygt. 

Bivirkninger av koronavaksinene vil komme, helt sikkert. Derfor trenger vi engasjert vaksinedebatt. Det er helsepersonells plikt å sette seg inn i kunnskap og evidens. I det ligger også spørsmål og skepsis. Men kritikken må være faglig fundert.

EN SPØRREUNDERSØKELSE gjennomført blant medlemmer av Norsk Sykepleierforbund (NSF) viste at mange sykepleiere er usikre på om de ønsker å ta koronavaksinen, ifølge NRK. Bare halvparten av de spurte svarte et ubetinget ja på at de kommer til å ta vaksinen.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen kommenterte tallene med at det viser at «sykepleiere er en del av normalbefolkningen, og at undersøkelsen dermed speiler at det er behov for mer kunnskapsbasert informasjon til befolkningen generelt».

SVERRESDATTER LARSEN har vært god til både å formidle og vektlegge sykepleiernes kompetanse og faglighet – og argumentere imot stereotypien om «varme hender». I disse dager synes hun kanskje å preges av eposter og telefoner hun får fra medlemmer som visstnok er motstandere eller urolige for koronavaksinene. 

Sykepleiere er selvsagt også mennesker – som tenker, tror og føler. Men NSF-undersøkelsen er en påminnelse om at når vi debatterer medisinske temaer – som det vaksinering er – så må vi kreve mer av helsepersonell enn vi gjør av normalbefolkningen.

LEGER, sykepleiere og annet helsepersonell skal først og fremst trygge sine pasienter. De har et spesielt ansvar for hvordan de ordlegger seg – og formidler – sin eventuelle kritikk eller motstand av vaksiner.

Kampen mot Covid 19 i Norge har visst oss at det finnes en høy grad av tillit mellom politikere, organisasjoner, helsepersonell og befolkning. Den er gull verdt – og må ikke undergraves.