USA åpner opp: 1,4 millioner helsearbeidere har mistet jobben

ANALYSE: Christer Mjåset, nevrokirurg, forfatter og tidligere fagforeningsleder. Jobber nå ved Harvard School of Public Health/Harvard Business School, Boston/USA

BOSTON, USA: Siden det første utbruddet av koronaviruset i Kina er det USA som har blitt det globale episenteret for pandemien – foreløpig med mer en enn 1,6 millioner smittede og antallet dødsfall, som raskt nærmer seg 100.000.

Selv om USA er et stort land, betyr så høye tall at de aller fleste vi snakker med her borte i Boston, kjenner noen som ikke har overlevd virussykdommen. Noen av dem er unge voksne i tyveårene, og dette gjør inntrykk på folk flest.

Munnbind, som har vært påbudt i flere uker på offentlige steder, har blitt et fast plagg når man er ute og går på gaten eller handler i matbutikker. Har du det ikke på, får du fort en kommentar fra et åpent bilvindu eller en forbipasserende.

ÅPNER OPP. Men fra mandag 25. mai skal Massachusetts åpne opp igjen. Frisørsalongene og enkelte restauranter skal kunne motta kunder. Man kan få vasket bilen utvendig, men foreløpig ikke innvendig.

Også nasjonalparkene, lekeparkene og flere offentlige strender, har inntil nå vært stengt, men gjøres tilgjengelig for befolkningen fra mandag.

En flere siders regelbok ble offentliggjort denne uken.

SEKS FOT. Det er ikke lov med ballspill eller andre aktiviteter som gjør at man plutselig kan skumpe borti hverandre i vannkanten. Alle som legger seg ned på sanden, må også holde gode seks fots avstand.

En kommentator i Boston Globe mente det var fullt mulig å etterleve reglene, selv om det nok blir trangt ute på Cape Cod, som er halvøya alle drar ut på nå som sommeren har kommet til New England. Da kom det kanskje til å bli verre med «face mask tan lines», mente han. For munnbindene skal amerikanerne beholde på enda litt til.

IN GOD WE TRUST! Det er ikke alle amerikanere som følger reglene om munnbindbruk. Foreløpig er politiet veldig forsiktige med å slå ned på dem som ikke har det på.

Forrige helg fulgte jeg en demonstrasjon på the North Shore, nord for Boston. Amerikanere i alle aldre sto samlet og hørte på agiterte talere som nektet å følge «kommunist-guvernør» Bakers regler: «Faker-Baker = Tyranny = No rights & no economy» sto det på en plakat. «In God we trust» sto det på andre siden av den samme plakaten.

– Folk vil begynne å jobbe igjen, og dette skal vi gjøre enten Baker liker det eller ikke, sa en appellant til rungende applaus.

REKORDHØY ARBEIDSLEDIGHET. Siden mars har 40 millioner amerikanere blitt arbeidsløse. Lignende tall har man ikke sett siden 1930-tallet.

Dette er ikke bare dramatisk for folk i de lavere sosioøkonomiske klassene. Bare i april mistet 1,4 millioner helsearbeidere jobben, som følge av at blant andre sykehusene har tapt $200 milliarder dollar i inntekter så langt i år.

Hver femte primærhelsebedrift er også i ferd med å gå konkurs – dette til tross for at Kongressen har vedtatt hjelpestønad i billionklassen til helsesektoren.

BETALT PER PASIENT. En av grunnene til de store ledighetstallene innen helse er at helsearbeidere i USA i stor grad er provisjonsbetalt. Man får betalt per pasient, og dette gjør systemet svært sårbart når elektive inngrep utsettes på ubestemt tid.

Selv om smittetallene nå er i ferd med å snu, er det bekymringsverdig at landet ser ut til å miste kapasitet i helsetjenesten før den forventede bølge nummer to slår inn over kontinentet til høsten.

En annen stor utfordring er at de fleste amerikanere får sin helseforsikring gjennom arbeidsgiveren sin. Dette innebærer at de 30 millionene som ikke har forsikring fra før, nå får følge av de 40 millioner amerikanerne som nylig har mistet jobben.

I tillegg har man også 44 millioner amerikanere som er underforsikret. Hva vil dette ha å si for behandling av livsstilsykdommer og andre kroniske sykdommer?

VIRUSET TREFFER SKJEVT. Når slik statistikk listes opp, er det også viktig å vise til hvor skjevt koronaviruset har truffet befolkningen her borte. Afroamerikanere representerer 13 prosent av befolkningen, men utgjør 50 prosent av alle Covid-19-smittede samt 60 prosent av dødsfallene.

Det amerikanske samfunnet står med andre ord overfor mange store langsiktige konsekvenser. Forskjellene øker og kan få politiske konsekvenser i alle stater de neste årene.

MARKEDSBASERT MODELL. Samtidig må man bestemme seg for hvilke av de igangsatte tiltakene som bør bli permanente. Senest i dag var jeg på et nettseminar der fremtiden for den amerikanske helsetjenesten ble diskutert. Det blir i større grad enn før diskutert hvordan USA skal kunne oppnå «universal coverage» eller gjøre helsetjenester tilgjengelig for alle – for å kunne møte fremtidige epidemier på en bedre måte.

Men fortsatt tviholder man på den markedsbaserte modellen – med flere private helseforsikringsselskaper i tillegg til de offentlige.

En av grunnene til dette passet allmennlegen min å minne meg på da jeg skulle henvises til en spesialist nylig: «Welcome to the US Health Services – here we can choose between providers».

Ingen har tro på at en sosialistisk helsemodell vil være god nok for amerikanerne, selv etter Covid-19.