Sykehustalen: Pasientenes og direktørenes minister

FOR SYVENDE året på rad holdt helseminister Bent Høie sin sykehustale. Det er i seg selv en bragd.   

Siden 2014 har Norge til sammenligning hatt syv ulike justisministre, om vi regner med dem som har hatt posten på midlertidig basis.

HELSETJENESTEN og justissektoren har visse likheter.  Begge områder preges av viktige spørsmål for menneskers liv og helse, og enkeltsakene har ofte en tendens til å skygge for mer overordnede, prinsipielle spørsmål.

Høyre-nestlederen har på kløktig vis lyktes med å håndtere de krevende enkeltsakene som har havnet på hans bord.

Det har først og fremst vært mulig gjennom å bygge systemer og strukturer for å holde disse på en armlengdes avstand.

DE fire RHF-direktørene og deres ledergrupper har styrket sin makt igjennom Bent Høies tid som statsråd.

Direktørene er blitt et viktig redskap for «å holde orden», samtidig som statsråden har kunnet jobbe for å endre tjenesten etter sin overordnede visjon, nemlig å skape «Pasientenes helsetjeneste».

SOM stortingspolitiker og leder av helse- og omsorgskomiteen bygget Høie opp et helsepolitisk program, som han har kunnet gjennomføre i sin tid som statsråd.

Når Bent Høie nå har sittet som helseminister i hele regjeringsperioden til Erna Solberg, er det fordi han har evnet å kombinere et tydelig politisk prosjekt – pasientens helsetjeneste – med betydelige kunnskaper om sektoren, et sterkt engasjement for mennesker som sliter – og en arbeidskapasitet utover det vanlige.

FOR å sammenligne med justissektoren: Man har sett hva som har skjedd med statsrådene til Erna Solberg, som i tur og orden har manglet et tydelig politisk prosjekt, gjort blundere, famlet – eller vært uten tilstrekkelig gjennomføringskraft.

Visjonen pasientens helsetjeneste er på mange måter en finurlig politisk målsetting.

DEN er uangripelig – fordi ingen kan si seg uenig i den. På den annen side er den enkelt å latterliggjøre, dersom den kommer uten innhold.

Bent Høie hadde ikke sittet som helseminister siden 2013, om han ikke hadde hatt et reelt politisk prosjekt. Det tror jeg også hans politiske meningsmotstandere vil kunne si seg enig i.

HELSEMINISTEREN blir Fylkesmann i Rogaland når denne stortingsperioden er over. Årets sykehustale bar et tydelig preg av at høsten 2021 nærmer seg.

«I årets tale vil jeg løfte frem dere som jobber i sykehusene og i spesialisthelsetjenesten», sa helseministeren.

BENT HØIE er aldri på sitt beste når han begir seg inn på det sporet.

Helseministeren kaller dem som forsøker å redde liv syv dager i uken, 24 timer i døgnet, 365 dager i året, for «medarbeidere» eller «ansatte».

Det er en fremmedgjørende språkbruk.

Vi snakker om leger, sykepleiere, hjelpepleiere, portører eller andre faggrupper – som alle har sin profesjonsstolthet, identitet og kultur.

INVITASJONEN til profesjonene i helsetjenesten kommer også for sent – og med for lite troverdighet. Det minner om et pliktløp på tampen av en statsrådskarriere.

Er det ett område som det burde ha vært jobbet sterkere med politisk de siste årene, er det nettopp reell dialog med profesjonene i helsetjenesten:

Hva kunne ha vært oppnådd med en sterkere involvering og medbestemmelse, kortere beslutningsveier og større tro på de ansatte?  

DET er pasientene som Bent Høie har glødet for. Det kan godt være at det har vært et riktig og nødvendig fokus.

Men når hjertet banker for pasientene, og hjernen forstår at man trenger lederne, blir det nødvendigvis mindre makt til dem som skal gjøre jobben i sykehusene.

«I ÅR vil jeg snakke om hva medarbeiderne kan forvente av meg», sa Høie i sin sykehustale.

Helseministeren pekte på at han vil sørge for både nye bygg og erkjente at ansatte har det for travelt, to forhold som påpekes i den såkalte ForBedrings-undersøkelsen i sykehusene.

FØRST og fremst ønsker nok leger, sykepleiere og andre yrkesgrupper i sykehusene å få større innflytelse over egen arbeidshverdag.

De vil bli mindre styrt – og ønsker kortere veier til makten.

Høie har gjort mye for å løfte pasientenes stemme, men mye makt og myndighet er gitt til systemer og direktører. Dette var neppe intensjonen i 2013, men har kommet med på kjøpet.

For i opposisjon skulle Høie legge ned RHF-ene og reformere systemet. Mellomnivået i foretaksmodellen, RHF-ene, var «glavalag» og direktørene omtalte han som «ansiktsløse byråkrater».

FRA Arbeiderpartiets leder snakkes det nå om behovet for en tillitsreform i offentlig sektor.

Skal den offentlige helsetjenesten også i årene som kommer tiltrekke seg de fremste legene og sykepleierne, må det skje en endring. Deres stemme må bli hørt – og de må bli tatt mer hensyn til.

Men om en eventuell rødgrønn regjering vil føre en annen helsepolitikk, vil kun tiden gi oss svar på.

BENT HØIE mottok en lang applaus etter sin syvende sykehustale. Applausen var oppriktig ment – og var høyst fortjent.

Muligens klappet noen litt ekstra fordi man ikke kan være sikker på om rogalendingen går opp på scenen på Rikshospitalet i januar 2021 for å holde sin åttende sykehustale.  

DET er aldri noe stas å sitte på oppsigelse, heller ikke for en politiker.

Men én ting er sikkert: Bent Høie kommer til å gjøre helseminister-jobben så lenge regjeringssjefen befaler.

Hva som skjer med statsrådene i regjeringen Solberg, vet bare Erna. Bare spør de syv som har prøvd posten som justisminister.