Spikeren i kisten for Ullevål – eller?
Det er ikke sikkert at siste ord er sagt i striden rundt Oslo universitetssykehus. For selv om dagens statsbudsjett etter alle solemerker blir vedtatt, vet ingen hvem som sitter med makten om to år.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
STATSBUDSJETTET som er lagt frem i dag, blir som vanlig møtt med skarp kritikk fra alle kanter. Mest støy er det rundt Oslo universitetssykehus. Helsebudsjettet helseminister Bent Høie (H) la frem på en pressekonferanse i et gammelt og slitt lokale på Aker sykehus, understreker behovet for nye bygg og levner ingen tvil:
Det skal bygges et komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad. En rekke fagmiljøer skal samles der. Et nytt stort akuttsykehus skal se dagens lys på Aker og samlokaliseres med en storbylegevakt for Oslo kommune.
ULLEVÅL SKAL legges ned og den attraktive tomten selges. Og det er ikke vanskelig å se fotavtrykket til noen av landets fremste økonomiske hoder når det slås fast at tomtesalget på Ullevål er en forutsetning for finansiering og bærekraftig drift over tid.
Lånesøknaden fra Helse Sør-Øst RHF og deres planer har fått grønt lys og marsjordre fra Regjeringen. En låneramme på 29,1 milliarder og en bevilgning på 100 millioner kroner i 2020 er fasiten. Svart på hvitt står det skrevet i statsbudsjettet.
Skuffelsen, men også videre kamplyst, står skrevet i ansiktene på tillitsvalgte og andre som over lang tid har forsøkt å stoppe planene til Helse Sør-Øst RHF og i stedet satse alt på utbygging av Ullevål i tillegg til et nytt lokalsykehus på Aker. At faglige argumenter ikke er hørt. At dialogen med ansatte mildest talt har vært elendig, og at nye utredninger konkluderer med at Ullevålalternativet blir både bedre og billigere, har ikke fått helseministeren til å snu. Da kan det ikke overraske noen at Legeforeningen og andre Ullevålsforkjempere er skuffet.
DET STORE spørsmålet er om det som helseminister Bent Høie (H) beskriver som den viktigste nyheten i helsebudsjettet virkelig betyr spikeren i kisten for Ullevål sykehus en gang for alle. Mye tyder på det. Det er tross alt en flertallsregjering som legger frem årets statsbudsjett. Da må vi kunne forutsette at de fire regjeringspartiene stiller seg lojalt bak forslaget uansett hvor omstridt det er og hvor vondt det gjør for enkeltpartier eller enkeltpersoner.
Det er sterk kost når Carl Erik Grimstad, helsepolitisk talsperson i Venstre og medlem av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, klart og tydelig sier at dette er et tap fra Venstre.
I et intervju med DMTV legger han ikke skjul på sin og partiets skuffelse. Det sier litt om de interne stridighetene som har funnet sted i budsjettforhandlingene mellom de fire regjeringspartiene. Men Grimstad vil lojalt stemme med sin regjering når saken når stortingssalen. Det skulle bare mangle. Heller ikke lederen for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Geir Jørgen Bekkevold (KrF) jubler, selv om han er litt mildere i formen.
PROTESTENE mot nedleggelsen av Ullevål vil neppe stoppe med dette. Mest sannsynlig vil de fortsette med full kraft, i alle fall frem til endelig budsjett er vedtatt før julen ringes inn. Ingen kan med sikkerhet si om det er bortkastet tid eller ikke. For selv om budsjetter vedtas, er det usikkerhetsmomenter i dette. Kommunevalget gir endret sammensetning av bystyret i Oslo. Kan et nytt vedtak om reguleringsplanen for Gaustad stikke kjepper i hjulene for Høie og ledelsen i Helse Sør-Øst RHF? Det er lite trolig, men umulig er det kanskje ikke.
Det skal heller ikke stikkes under stol at flertallsregjeringen til statsminister Erna Solberg (H) har slått kraftig sprekker den siste tiden. Interne stridigheter mellom partiene spilles ut for åpen scene på en måte vi knapt har sett tidlige. Det er grunn til å spørre hvor lenge det holder eller om noen snart ser seg best tjent med å takke for seg og ta valgkampen før neste stortingsvalg som et fritt parti snarere enn som lillesøsteren som ingen hører noe særlig på.
En ny regjering vil kunne sette foten ned, i alle fall hvis Senterpartiet fortsetter å fosse frem
ARBEIDERPARTIET er jokeren i det politiske spillet rundt OUS akkurat nå. Der i gården støtter de utbyggingen på Gaustad og Aker. Årsaken er åpenbar. Oslo skal bygge en storbylegevakt og er absolutt best tjent med at det skjer i samlokalisering med et nytt lokalsykehus på Aker. Og det haster. Om jokerrollen beholdes etter neste stortingsvalg er en annen sak. En ny regjering vil kunne sette foten ned, i alle fall hvis Senterpartiet fortsetter å fosse frem på meningsmålingene frem til målgang ved neste valg. Kjersti Toppe, partiets helsepolitisk talsperson, er definitivt klar for omkamp – om muligheten byr seg. En rødgrønn regjering kan snu – men de skal i så fall overbevise tallknuserne i Finansdepartementet. Det er ingen enkel øvelse.
BYGGING av Aker først uten at planene for resten av sykehusstrukturen i Oslo er bestemt, slik mange tar til orde for, er ingen god idé. Sykehusdrift over tid ved både Rikshospitalet, Ullevål og på Aker vil tappe resten av Helse-Norge for helt nødvendig og kompetent helsepersonell. Det kan ikke skje. Det er også vanskelig å se for seg at de beste løsningene for en samlet og god helsetjeneste bygges stykkevis og delt uten en overordnet plan for funksjonsfordeling.
Dessuten kan det ikke stikkes under stol at Oslo trenger nye sykehusbygg. Det fortjener pasientene og det fortjener de ansatte. Derfor er alle tjent med at stridighetene som har vært snart settes til side og dialogen mellom ansatte og ledelsen ved OUS og i Helse Sør-Øst restartes. Det kan bare skje hvis ordet DIALOG gis et faktisk innhold fra alle parters side.