Når sykehus-prosjekter kuttes, må direktører være ærlig på hva som skjer

DAGENS MEDISIN har undersøkt fire sykehusprosjekter – to som er ferdig, og to som er under oppføring. Ett fellestrekk er hvordan prosjektene kuttes, både i penger og kvadratmeter.

Dette er kanskje ingen stor overraskelse for alle som har fulgt utviklingen av spesialisthelsetjenesten under foretaksmodellen:

Kravet til egenkapital er høyt – og når finansieringen av nye bygg skal inngå i de årlige driftsbudsjettene, blir den enkleste veien ut av knipen å nedjustere kostnadsrammen på byggeprosjektet.

KONSEKVENSEN er at nye sykehus, nærmest uten unntak, bygges for små.

På et senere tidspunkt blir det dermed nødvendig å bygge om, å utvide – eller foreta andre endringer for å dekke opp for befolkningens behov for sykehustjenester.

Med for små bygg får man også andre utfordringer – som korridorpasienter, ineffektive arealer og mistrivsel blant de ansatte.

FORDI modellen er slik den er, kan reduserte byggekostnader på kort sikt føre til høyere driftsutgifter over tid.

Økonomidirektør Hanne Gaaserød i Helse Sør-Øst RHF avviser at prosjektene som Dagens Medisin viser til, har blitt utsatt for kutt. Reduksjonen i prosjektene – både den økonomiske rammen og i antallet kvadratmeter – må omtales som «tilpassinger», forteller hun.

DET ER mulig å skjønne at det er krevende for direktører i ulike deler av spesialisthelsetjenesten å få økonomien til å henge sammen med krav og forventninger.

Men tenker enkelte av dem som sitter på toppen, at tilliten øker om man konsekvent kaller en spade for et graveredskap?

PANDEMIEN har avdekket at beredskapen ikke var god nok da krisen traff oss. Et nøkkelpoeng i mars og april var om antallet smittede ville bli så høyt at helsetjenesten kollapset. Dette skjedde heldigvis ikke.

I fremtiden må Norge øke egenproduksjonen av både smittevernutstyr og legemidler. Dessuten må nye sykehusbygg prosjekteres slik at vi kan takle ulike krisesituasjoner, også verre og mer alvorlig enn den pågående pandemien.

GOD folkehelse skapes i stor grad utenfor helsetjenesten. Samfunnet verken kan eller bør bruke ubegrenset med penger på sykehusdrift og nye bygg.

Vi trenger gode systemer som sørger for kostnadskontroll av nye prosjekter.

DET ER grunn til å mistenke at det ofte skapes urealistiske forventinger ved oppstart av nye sykehusprosjekter. Ansatte og brukere inviteres med i prosesser hvor behov og utfordringer kartlegges. Arbeids- og prosjektgrupper jobber med de beste hensikter, og med mål om å komme med anbefalinger man tenker er både kloke og fremtidsrettede.

Dermed spennes også forventningsbuen – og skuffelsen blir ditto stor når virkeligheten innhenter en.

BÅDE ansatte og ledere har et ansvar for å gjøre hverandre gode i prosesser som opplagt krever mye, slik bygging av nye sykehus alltid vil være.

En forutsetning for tillitsfull dialog er en ærlighet rundt at man mest sannsynlig ikke har økonomi til å bygge det sykehuset som tjenesten selv mener ville ha vært ideelt.

GODE løsninger koster penger.

Én ting er sikkert: Omtaler man kutt i prosjekter som «tilpassinger», svekkes dialogen og tilliten.