Fra vondt til verre på Høies vakt

EVALUERINGSRAPPORTEN fra Ernst &Young som helseminister Bent Høie (H) har fått i fanget bare få dager før vi alle skal gå til valgurnene er ikke udelt godt nytt for ham og hans regjeringsvenner. Fastlegeordningen som skulle sikre kontinuitet i lege-pasientforholdet og oss alle det samme tilbudet uavhengig av hvilken kommune vi måtte bo i, skranter.

Og nå skranter det ikke bare ute i distriktene, men også i de store byene. Det viser alvoret. Ordningen er underfinansiert. Arbeidsbelastningen for fastlegene er uhåndterbar. Nesten halvparten av fastlegene har redusert livskvalitet. Det rammer kvaliteten på pasientbehandlingen. For få vil inn i yrket. For mange vil ut. Det er hovedkonklusjonene i rapporten.  

SAMTIDIG viser en fersk undersøkelse fra Folkehelseinstituttet at folk flest er godt fornøyd med fastlegen sin. Og la det være sagt med en gang. Fastlegeordningen er en suksess.

Den har gitt de fleste av oss en lege som kjenner oss godt og den har gitt kontinuitet. Det er mye takket være dedikerte fastleger som hver eneste dag strekker seg langt for å gi pasientene sine den aller beste hjelpen når de trenger det. Jeg kjenner knapt noen leger som er mer engasjerte og dedikerte enn nettopp fastlegene. De fortjener stor takk – alle som en.

NÅ GÅR det på stumpene løs. Arbeidsbelastningen er blitt for stor. Det skyldes i stor grad en relativt dårlig gjennomført samhandlingsreform, stadige kutt i sengeplasser ved sykehusene, samt utskrivningskåte helseforetak som presser legene der til å sende pasientene ut før et tilfredsstillende tilbud er etablert i kommunen.

Fastlegene og kommunene må ta imot stadig flere pasienter med kompliserte og sammensatte helseutfordringer. Behovet for bedre samhandling, men også fornyelse, endring og styrking av fastlegeordningen er åpenbart.

SITUASJONEN er blitt verre på Bent Høies vakt. Det kan han ikke løpe fra. Og det har ikke manglet på advarsler eller rop om hjelp. Hverken fra Legeforeningen eller fra KS. De har sagt klart og tydelig ifra lenge. Nå får Legeforeningen godkjentstempel på sine bekymringer og sin virkelighetsbeskrivelse. Ingen kan etter dette avfeie deres bekymringer som sutring fra fagforening eller som  lønnskamp – hvis noen har prøvd seg på det.

Rapporten er imidlertid ikke bare godt nytt for Legeforeningen og KS heller. De har begge et medansvar for at fastlegeordningen fungerer. Det er verdt å merke seg at mens kommunene mener de styrer legetjenesten godt, så er legene av en helt annen oppfatning. De bør snakke sammen.

LEGEFORENINGEN står i skvis mellom godt voksne erfarne og veletablerte fastleger og unge, entusiastiske leger som banker på og vil inn. De eldre vil være selvstendig næringsdrivende – de unge i spesialisering vil ha fast lønn, økonomisk trygghet og forutsigbarhet. Det er lite forenelig med dyrekjøpte og til dels overprisede fastlegepraksiser og pasientlister, usikker inntekt og ingen lønn når barnet ditt trenger deg hjemme på en helt alminnelig onsdag.

Det er bare ni prosent av de unge i undersøkelsen som i dag ønsker å bli fastleger. Begrunnelsen deres må tas på ytterste alvor, og viser at rekrutteringsutfordringene ikke bare handler om økonomisk trygghet.

Dagens unge leger er annerledes enn gårsdagens. Knapt noen av dem har en «frue som holder fortet på hjemmefronten». Uansett legens kjønn skal pliktene hjemme som oftest deles med noen. Barn skal følges opp og ivaretas. Dessuten – og heldigvis – ønsker unge leger et liv ved siden av legejobben.  Det er ikke enkelt for en fastlege i dag.

DIAGNOSEN på fastlegeordningen er nå satt en gang for alle. Noen vil si at det tok for lang tid. Andre vil mene at en grundig utredning var helt nødvendig. Nå er det bare å brette opp ermene og bidra konstruktivt inn i arbeidet med Høies handlingsplan som skal være ferdig før påske neste år.

Det handler om for stor arbeidsbelastning, dårlig samhandling, økonomi og rekruttering. Nå må behandlingen meisles ut. Den må først og fremst sikre flere fastleger, redusert arbeidsbelastning og mer penger.

Virkemidlene er, for å holde meg til medisinske termer, persontilpasset medisin. Fleksible løsninger for fagutvikling og driftsform tilpasset den enkelte leges behov i nært samarbeid med kommunen.

For en ting står fortsatt fast: Alle trenger fastlegen.