Fastlegene avgjørende for en solidarisk helsetjeneste

«HANDLINGSPLAN for allmennlegetjenesten» ble lagt frem av helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mandag.

I disse dager kommer det meste i skyggen av koronasituasjonen, men for helsetjenesten kan planen vise seg å være avgjørende for å snu pessimisme til optimisme for en ordning som de siste årene stort sett har vært omgitt av tristesse og armod.

ETT av grepene – styrket basisfinansiering – skal bidra til å få yngre leger til å se fastlegejobben som et karrierevalg på linje med sykehus.

Det innføres også et såkalt knekkpunkt, satt til 1000 pasienter på listen, som skal gi høyere finansiering under enn over punktet. Det er ment som et insitament for færre pasienter per lege, og for bedre tid til hver enkelt pasient.

NÆRINGSDRIFT vil være hovedmodellen for fastlegene også i årene som kommer. Dette er en avklaring som tyder på at Legeforeningen har vunnet frem med sitt syn i dette spørsmålet.

Så er det også en innrømmelse fra regjeringen om at ordningen over tid har vært underfinansiert. Nå forplikter man seg til 1,6 milliarder kroner mer i en opptrappingsplan over fire år.

EN DEL av pengene kommer altså etter 2021: Det kan fort bety at en rødgrønn regjering må overta regningen til Solberg-regjeringen.

Snur man litt på problemstillingen, kan det forpliktende økonomiske løftet fra regjeringen gjøre at Ap, Sp og SV vil ønske å by over regjeringens satsing på allmennlegetjenesten.

UANSETT: Under pressekonferansen ble ord som «historisk», «nødvendig» og «avgjørende» brukt. Der deltok president Marit Hermansen i Legeforeningens, generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og leder Bjørn Arild Gram i KS.

Handlingsplanen er et resultat av trepartssamarbeidet mellom staten, Legeforeningen og KS, hvor det har pågått et iherdig arbeid som nå har gitt konkrete resultater. Den har fått navnet «Allmennlegetjenesten», men er først og fremst en plan for å styrke fastlegeordningen.

KS-TOPPEN er minst fornøyd. Gram uttrykte at man ikke hadde fått gjennomslag for «å endre fra avtalebaserte legetjenester til ansettelser, der hvor det ikke er mulig å skaffe nye leger til salg av eksisterende praksis».

Heller ikke temaet legevakt i kommunene er avklart i planen, noe KS er kritisk til.

MULIGENS synes FFOs generalsekretær at kommunesektoren fremstår litt vel passiv, for Elvestads beskjed i retningen KS var ikke til å misforstå:

«FFO savner tydeligere forpliktelser i selve planen fra kommunesiden. Fastlegens tilknytning til kommunen er i mange tilfeller for svak. Kommuneledere over hele landet må tydeliggjøre sitt sørge-for-ansvar overfor tjenesten, og herunder involvere seg – og legge til rette for at fastlegene opplever at de blir sett og verdsatt».

SÅ SELV om de tre partene står samlet bak planene, er konfliktene fortsatt oppe i dagen. Interessemotsetningene er mange, og flere spørsmål er uløst.

Derfor fremstår handlingsplanen for allmennlegetjenesten først og fremst som en seier for Legeforeningen og president Marit Hermansen, dernest som at helseministeren Bent Høie i sitt syvende år som statsråd har levert på et område som i lang tid har gått sin skjeve gang.

SAMTIDIG har en fornyet fastlegeordning vært krevende å få inn i et godt politisk spor:

Samhandling, digitalisering av helsetjenesten, flere eldre pasienter med kroniske sykdommer og en ny generasjon leger med krav til et regulert arbeidsliv, har gjort bildet både sammensatt og komplisert.

Solberg-regjeringen har hatt andre politiske prioriteringer enn mer penger til fastlegeordningen. Bent Høie har som helse- og omsorgsminister vært mest opptatt av pasientene – og ikke av yrkesutøverne.

STATSRÅDEN har også valgt tidligere sykepleiere som sine nærmeste rådgivere. Dette har sannsynligvis gitt et særlig blikk for sykepleiernes rolle og bidrag inn i helsetjenesten.

Nylig kom Inger Klippen, med fortid som næringsdrivende fastlege, inn som statssekretær. Dette har opplagt bidratt til å få på plass ordninger som Høie har ment har vært målrettede for å bøte på fastlegekrisen. Det sistnevnte er opplagt et poeng: «Mer penger til fastlegene», er neppe noen god parole for noe politisk parti.

REGJERINGENS handlingsplan for allmennlegetjenesten er en sterk støtte til norske fastleger og Legeforeningen.

Selvsagt kan engangsleger hjelpe enkeltpasienter i enkeltsituasjoner, men de kronisk syke, pasienter som trenger sykmeldinger og de som går på vanedannende medisiner, trenger en fast og stabil oppfølging over tid.

SÅLEDES representerer fastlegene nøkkelen til en solidarisk helsetjeneste i Kommune-Norge. Dette er en tillit – og et ansvar – som også må forplikte fastlegene til å fremsnakke yrket.

Man skusler bort muligheten dersom hovedfokuset nå blir at 1,6 milliarder kroner er for lite penger.