En game changer for Ullevål fra Fung.Ass?

DEN som Dagsrevyen peker ut som sin lørdagsgjest, har markert seg i nyhetsbildet i uken som gikk. Personen får for noen minutter nærmest en slags kultstatus i norsk offentlighet, og møtes sjelden eller aldri av kritiske spørsmål.

Lørdag 28. mars var selvsagt koronakrisen temaet – og det norske folk fikk møte hele Norges Fung.Ass., som han visstnok også kalles av barna sine i disse forunderlige dager.

ESPEN ROSTRUP NAKSTAD trådte inn som fungerende assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet da ledelsen i direktoratet spilte seg selv utover sidelinjen ved å ta lett på egne smitteråd og ble satt i karantene. Lørdagsrevyen solgte Rostrup Nakstad inn i programmet som «den perfekte kandidaten».

Juristen, overlegen og forskeren har under koronaepidemien imponert med store kunnskaper, ro og tydelighet.

DET er selvsagt et stort og godt team som arbeider med beredskap i Helsedirektoratet. Men på et par uker er Rostrup Nakstad blitt klippen i det utadrettede beredskapsarbeidet for direktoratet.

Norske helsemyndigheter må prise seg lykkelig for at Fung.Ass. har tatt rollen på en så god måte. Flere i direktoratet må føle på ubehaget over at ingen i ledelsen kommuniserer norsk smittevernberedskap i disse dager.

UANSETT: I dette vakuumet har Espen Rostrup Nakstad vist seg som et funn. Han arbeider bare midlertidig i Helsedirektoratet. Lørdagsrevyen var med Fung.Ass. til sin egentlige arbeidsplass,

CBRNE-senteret på Ullevål sykehus – sykehuset som skal legges ned når høyhuset på Gaustad står klart.

Rostrup Nakstad fikk tydelig frem at det kommer en tid etter korona-epidemien som vil kreve nytenking:

– VI MÅ være åpne på at det er ting vi kan gjøre bedre. Det går på forsyninger, det å være selvforsynt med en del ting både nasjonalt og kontinentalt. Kanskje må vi ha mer legemiddelproduksjon i Europa igjen, og kanskje må vi ha større lager av ting vi trenger, sa han, og la til:

– Kanskje må vi ha systemer med sykehus med mer plass, ikke bygge svære høye tårn, men på en måte ha mer smittevernhensyn inn i måten vi bygger sykehus på.

UTTALELSENE er vanskelig å tolke som noe annet enn et innspill i debatten om Nye OUS.

I løpet av et par uker har verdenen blitt endret: Hovedsteder i hele Europa rammes brutalt av epidemien. Ser vi bort ifra Italia, hvor man i nord lider spesielt – trolig på grunn av spesielle forhold – er situasjonen prekær i hovedstedene London, Madrid og Paris.

PÅ ett døgn døde 18 mennesker av koronaepidemien i Stockholm.

Oslo har et vesentlig høyere antall smittede og sykehuspasienter enn andre byer i Norge.

Trenger hovedsteder og andre storbyer, som eksempelvis New York City i USA, å ha vesentlig bedre sykehuskapasitet enn andre byer? Det er tidlig å konkludere, men per nå synes svaret å være nærmere ja enn nei.

FOR øyeblikket står myndighetene og nasjonen midt i et arbeid som krever fullt fokus.

Men én ting synes opplagt: Sengekapasiteten ved sykehusene i Oslo og omegn må gjennomgås på nytt etter koronaepidemien.

Dersom epidemien vil vare så lenge som 18 måneder – slik FHI-direktøren har antydet – er det et poeng at arbeidene med forprosjektet til Nye OUS ikke foregår som om koronaepidemien aldri hadde funnet sted: Da risikerer vi at tilpasninger i det Nye OUS-prosjektet blir vesentlig dyrere, mer komplisert og forsinket.

FUNG.ASS. hevdet i Lørdagsrevyen at koronaepidemien er en «Game changer» i norsk og internasjonal historie.

Spørsmålet er om han ikke også har bidratt til en «Game changer» for vår egen, hjemlige sykehusdebatt?