«Det er typisk norsk å være god»

HELSEDIREKTORATET (Dagens Medisin): OECD-rapporten som ble lagt frem i dag, gir et overordnet bilde av livsstilen og helsetilstanden til Kari og Ola, og en helsetjeneste som er helt i toppsjiktet blant de totalt 48 landene som er inkludert i den omfattende rapporten. Men den peker også på klare utfordringer. Resultatene kan tolkes som en bekreftelse på de utfordringene vi alle kjenner til – også helseminister Bent Høie (H).

Så må det understrekes at sammenligninger på tvers av land aldri blir bedre enn dataene som rapporteres inn. Det er variasjon i kvaliteten på dataene, på hva som faktisk rapporteres, og på organiseringen av helsetjenestene i landene som er med, bare for å nevne noe som gjør at resultatene må tolkes med en viss forsiktighet. Likevel er det grunn til å ta rapporten fra OECD på alvor, for den gir en pekepinn på hva som er bra og hva som ikke er så bra.  

FØR JUBELEN SLIPPES  helt løs over de gode resultatene, er det på sin plass å helle litt malurt i begeret. Det er både alvorlig og kjent når rapporten slår fast at Norge har den høyeste dødeligheten ved bipolare lidelser og schizofreni.  «Jeg er ikke bare misfornøyd. Jeg er skikkelig sur» sa Bent Høie til Dagens Medisin under Arendalsuka i 2018. Den gangen var temaet blant annet hvorfor sykehuslederne ikke fikser den satsingen på psykisk helse og rus de er blitt pålagt av helseministeren.

Høie sliter fortsatt med å levere til den standarden og med de resultatene han ønsker. Hans marsjordre til helsetjenesten er ikke til å misforstå. Den gylne regel skal gjelde. Psykisk helsevern og rus skal prioriteres. Det skjer ikke helt i det omfanget og det tempoet helseministeren så inderlig ønsker. Det er bekymringsfullt. Pasienter med psykiske lidelser fortjener bedre enn det tilbudet mange av dem tilbys i dag.  

VI ER heller ikke på pallplass når det slås fast at Norge ligger godt under gjennomsnittet når antall sykehussenger og liggedøgn per hode telles. Det er i utgangspunktet en villet politikk og en ønsket utvikling.

Når det samtidig slås fast at en lavere andel helsekroner i Norge går til primærhelsetjenesten enn til spesialisthelsetjenesten sammenlignet med andre land, er det nærliggende og se disse funnene i sammenheng med det mange mener er Helse-Norges store akilleshel for tiden: Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, samt fastlegekrisen.  

Ingen bestrider at fastlegeordningen er under press, eller at samhandlingen mellom ulike aktører i helsetjenesten ikke akkurat får terningkast seks av noen. Samtidig må det understrekes at også sykehusene settes under et betydelig press med stadig nye oppgaver, samt krav til forskning og dokumentasjon.

DET ER LIKEVEL GRUNN til å spørre om iveren etter færre sykehussenger og kortere sykehusopphold er drevet for langt eller i alle fall i et tempo som er så raskt at primærhelsetjenesten og fastlegene ikke er godt nok rustet til å ta over ansvaret for pasientene som ikke lenger får være på sykehus.

Pengene følger ikke pasienten. Kommunene og fastlegene tar imot og gjør så godt de kan. Riktignok viser tallene fra OECD også at vi bruker mer penger på helsetjenesten enn de fleste andre land, men altså en mindre andel på primærhelsetjenesten enn andre. Det betyr ikke nødvendigvis at antall kroner brukt i primærhelsetjenesten nødvendigvis er lavt – andeler er upresise størrelser når nevneren varierer.

Dette til tross. Med en klar målsetting om at flere skal få behandling og omsorg hjemme eller nærmest mulig der de bor, må primærhelsetjenesten styrkes.  

Francesca Colombo, leder av Helsedivisjonen i OECD, som la frem rapporten i Helsedirektoratet, påpekte da også at helsesystemene trenger endring. Med en økende andel eldre og flere med kroniske og sammensatte lidelser, må det et taktskifte til, mente hun. Det er helseministeren og hans folk klar over. Derfor vil den nye nasjonale helse- og sykehusplanen i stor grad handle om samhandling. Derfor er det en rekke initiativer i gang for å styrke fastlegeordningen.  

Den FORVENTEDE levealder blant oss i dette lille, landstrakte landet her nord er blant den aller høyeste. Barn som fødes i dag kan forvente å leve til de er nærmer seg 83 år. Det er åtte år mer enn i 1970.

Vi kommer bedre ut på de aller fleste livsstilsfaktorer enn andre land, selv om også vi har utfordringer. Men tallenes tale er klare: Andelen dagligrøykere er lav. Andelen overvektige barn, unge og voksne er lav. Det totale alkoholforbruket i befolkningen er lavt, selv om andelen alkoholavhengige blant oss er noe over gjennomsnittet.

Det kan tyde på at vårt drikkemønster ikke er helt så kontinentalt som mange tror. Noen av oss drikker mye når de først drikker. Videre slår rapporten fast at dødeligheten ved forebyggbare og behandlingsbare sykdommer er lav i Norge.

LEGGER VI til at og at både vårt helsetilbud, tilgang til helsetjenester, offentlig kroner brukt til helsetjenesten per innbygger, plasseres Norge blant statistikkvinnerne – ja da er det bare å blåse støv av landsmoder Gros utsagn. 

Som om ikke det er nok kan jeg også ta med at antall leger og sykepleiere per 1000 innbygger er helt i toppsjiktet. Ja, det er faktisk sånn at ingen har flere sykepleiere enn oss, skal vi tro rapporten. Det er et interessant resultat som imidlertid må tolkes med stor grad av forsiktighet. Spørsmålet er hva som egentlig måles her - antall sykepleiere eller antall årsverk? OECD mener imidlertid å kunne slå fast at uansett om man ser på det ene eller det andre så er andelen sykepleiere i Norge høyt.    

OECD-RAPPORTEN kan lett leses som et klapp på skulderen til helseminister Bent Høie. Du klarer deg bra, minister – og han gjør jo strengt tatt det. Rapporten er imidlertid vel så mye et klapp på skulderen til en samlet norsk helsetjeneste og alle som jobber der.

Deres daglige innsats gjør en forskjell for mange mennesker hver eneste dag. De fortjener stor takk. Uten dem kan byråkrater og politikere se langt etter gode resultater og pallplass når helsestatistikk presenteres.  

Aller mest er rapporten tommelen opp for en sterk offentlig helsetjeneste tuftet på gode sosialdemokratiske verdier om et likeverdig helsetilbud til alle uavhengig av inntekt og bosted. En offentlig helsetjeneste, bygget opp over lang tid – helt uavhengig av hvem som sitter på toppen i regjeringslokalene.

Les hele OECD-rapporten her: https://www.oecd.org/health/health-at-a-glance-19991312.htm