Ærlig om nederlag og resultater

INGEN har sittet lenger enn Bent Høie (H) i sjefsstolen for Helse-Norge. Da er det krevende å skulle holde en sykehustale hvor han både bør kunne vise til resultater og svare ut på forsamlingens forventninger til at han som helseministeren evner å bringe nytt tankegods og innovative løsninger til torgs.

Fremtidens helsetjeneste skal formes i en tid hvor den medisinsktekniske utviklingen går raskere enn noen gang og vårt etiske rammeverk utfordres kraftig. Samtidig er helsetjenesten langt mer enn høyteknologiske nyvinninger og avansert medisinsk behandling for de få.

Det er først og fremst en stadig økende andel av eldre med sammensatte lidelser som i stadig større grad nærmest pendler mellom spesialisthelsetjenesten, fastlegen og hele spekteret av kommunale helse- og omsorgstjenester. I dette farvannet skal Bent Høie realisere sin store visjon om å utvikle pasientens helsetjeneste.

DET KREVER kontinuerlig endringsvilje og evne, ikke bare fra helseministeren selv, men vel så mye fra ledere på alle nivåer i helsetjenesten. Ikke minst krever det innsats og endring fra alle dem som hver dag gjør sitt ytterste for å gi pasientene god og kvalitetssikret behandling og omsorg. For det er til syvende og sist i møte mellom pasient og behandler at eksamen for helseministerens store visjon faktisk står.  

Høie benytter årets sykehustale til en gjennomgang av regnskapet for sin tid som helseminister så langt. Og han gjør det på en åpen og ærlig måte det står respekt av. «Endringstakten må opp», sa helseministeren foran et fullsatt auditorium på Rikshospitalet.

I det ligger en erkjennelse av han han ikke har lyktes helt med sine ambisjoner så langt. Høie er selvkritisk til hva han har fått til og trekker frem at mer må gjøres for persontilpasset medisin og for bruk av moderne teknologi. Her ligger fremtiden og toget går nå.

Derfor er det gode grep å få på plass finansieringssystemer som gjør det enklere å ta i bruk ny teknologi, at videokonsultasjoner blir tellende aktivitet for flere helsepersonell. At det opprettes en ny refusjonskategori for digitale tjenesteformer og at det startes forsøk med forløpsfinansiering av dialyse og enkelte typer legemiddelbehandling, er et skritt i riktig retning.

PSYKISK HELSEVERN og rus er Høies mest smertefulle kapittel. Gjentatte forsøk på å få helseforetakene til å prioritere psykisk helsevern og rus høyere enn somatisk helse har ikke gitt de ønskede resultater. Dette til tross for at han har gjeninnført og styrket ideen om Den gylne regel og satt i gang innføring av Pakkeforløp for psykisk helse og rus, i håp om at det skal gi fagfeltet det nødvendige løftet, og dermed pasientene, den oppmerksomheten de så sårt trenger. Marsjordren i sykehustale etter sykehustale og oppdragsdokument etter oppdragsdokument har vært mer enn tydelig. Men Bent Høie har så langt kommet til kort. 

Dette kan fort overdøve det faktum at dagens helseminister, mer enn noen minister før ham, har løftet og satt psykisk helse og rus på den helsepolitiske arena.  

VI HAR antakelig sett de fleste av Bent Høies helsepolitiske ideer. Det kommer neppe noen nye reformer. Han har allerede spilt sine beste kort. Nå handler det primært om gjennomføring av politikken. Derfor er det naturli,g og som forventet, at han i årets tale tar opp målsettinger fra tidligere år.

For fjerde gang er hans forventninger at sykehusene skal redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen, prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og de skal bedre kvalitet og pasientsikkerhet.   Det er ingen fallitterklæring. Snarere tvert imot.

Han tar tak i det faktum at systemet med Nye Metoder og Beslutningsforum ikke fungerer etter intensjonene. Systemets far er Jonas Gahr Støre, mens Høie fikk oppgaven som fødselshjelper og småbarnsfar. Men der intensjonene og mandatet primært var å understøtte likeverdig og rask tilgang til nye og innovative metoder, demonstrere merverdien av nye metoder sammenlignet med eksisterende behandling, samt bidra til at metoder som ikke lenger anses for å være tilfredsstillende, blir utfaset, er systemet så langt blitt en arena for vurderinger av nye og ofte svært dyre legemidler. Direktørene for de regionale helseforetakene som utgjør Beslutningsforum har sviktet, og Høie har latt det skje.

KVALITETSREGISTRE og helseatlas dokumenterer for stor variasjon i pasientbehandling på stadig flere fagområder. Enda verre er det at metoder uten dokumentert effekt fortsatt brukes og pasienter opereres helt uten grunn. Det er ikke pasientens helsetjeneste. På overtid tar Høie grep og vil nå ha slutt på unødig behandling og går konkret til verks på diagnosenivå. Dette er prioritering i praksis. Knapt noe er vanskeligere enn å prioritere ned. Det kan være smart å peke på fagfolk som de viktigste endringsagentene, selv om noen vil kunne kritisere ministeren for at han nå blander seg opp i faglige spørsmål han bør holde seg unna. Personlig tror jeg hans valg er fornuftig, men det kan ikke frita lederne for det ansvaret de åpenbart har.

I en sykehustale hvor vi lett kunne forvente en lite ambisiøs helseminister som i realiteten er på vei ut og hjem til ny jobb som fylkesmann i sine hjemtrakter, ser vi snarere en mer utålmodig og skjerpet minister.

Bent Høie er dyktig og kunnskapsrik - og med et stort hjerte for pasientene. Derfor står han fjellstøtt i sin posisjon som helseminister. Derfor har han stor tillit i helsetjenesten. Derfor har han stor tillit hos Erna Solberg.

HELSEMINISTEREN slutter årets tale med å vise til maktkåringen her i Dagens Medisin i forbindelse med vårt 20-årsjubileum i fjor høst hvor politikere og helseledere sto øverst på pallen. Høies ambisjon er at maktkåringen i vårt 30-årsjubileum plasserer pasienten øverst på pallen som Helse-Norges mektigste.

Men kjære Bent Høie. Du har dårlig tid. Skal du lykkes med denne ambisjonen, må endringstakten i norsk helsetjeneste økes betraktelig.